Julestemning for barn kan staves T-I-D

Skråblikk
Tekst: Charlotte Mjelde  

Timeplanen er nesten full allerede. Men det er jo faktisk ikke gavekalenderen eller pepperkakene som avgjør om det blir ekte julestemning - det er tiden vi setter av til hverandre. Tid som ikke er rushet eller organisert. Tid til å bare være sammen. Er det ikke det julen egentlig handler om? Her kommer en påminnelse fra barnet ditt til deg.

«Kom igjen! Nå går vi,» sier mamma og vinker på meg. Handleposene dingler fra begge hender. Hun tripper med føttene. Jeg står stille, befarer noe jeg har funnet i veikanten. Den er laget av snø, har stor munn og store tenner. Jeg har sett den før, men likevel ikke. «Kommer du?» mamma står ved siden av meg. «Se!» jeg peker på kunstverket som er laget av snø, mamma smiler. «Det er Olaf fra Frost jenta mi,» sier hun og tar meg i hånden. «Kom, vi skal jo på juleteater!»

Juleteater er gøy. Jeg pleier å være der hvert år. Også har jeg vært på julekonsert, juleverksted og julemarked. Jeg har også vært på et sånt skogstreff, der mamma hogget juletreet vårt selv. Mamma liker å finne på ting, hun sier det gir julestemning. Jeg liker å være med mamma. Hvor mye snø skal til for å lage en snømann som Olaf tror du? Det lurer jeg på.

Mamma beveger seg raskere enn meg. Som en julenisse med slede og timeplan. Jeg har som oftest god tid. «Kom igjen! Nå går vi,» sier mamma. Vi skal hjem fra juleverkstedet, og jeg vil ta på skoene selv. Først sko, så jakke - i den rekkefølgen. Det er viktig, synes jeg. Mamma er ikke alltid enig. «Nå forter vi oss litt,» sier julemamma og tripper for å rekke neste levering.

"Mamma liker å finne på ting, hun sier det gir julestemning. Jeg liker å være med mamma."

Jeg blir stående å se på et bilde av noen som bader – i sommer badet mamma og meg. Først spiste vi frokost i pysjen, og så blåste vi opp bassenget mitt i hagen. Jeg spurte mamma om hun ville bade med meg, og hun sa ja! «Skal vi se hvem som lager den største bølgen?» sa mamma, og hoppet så høyt at jeg nesten ramlet ut. Det var morsomt, jeg smiler når jeg tenker på den store bølgen. Mamma kalte det en somledag, jeg syns vi beveget oss akkurat passe fort. Jeg vil ha en sånn somledag igjen tenker jeg, idet julemamma haster oss videre fra juleverkstedet.

Det er leggetid. Jeg kryper tett inntil mamma i den store sengen. Denne kvelden velger jeg en bok om bjørner. «Bjørnen liker å vandre alene,» leser mamma. «Om vinteren går den i hi,» fortsetter hun. «Jeg liker bjørner» sier jeg, og tvinner håret mellom fingrene. Mamma smiler. «Nå må du sove» sier hun, og smyger seg ut av sengen. «Kan du bli litt til?» spør jeg. «Vi ses i morgen vennen min, da er det lille julaften.»

«Mamma?» hvisker jeg. Hun snur seg i mørket. «Hvis jeg var en bjørn, så ville jeg gått i hi med deg.» Mamma smiler. «Da kan vi være sammen hele tiden. Å se hvor mye snø vi trenger for å lage vår egen Olaf i hagen,» jeg fniser. Og som en bjørnunge sovner jeg og drømmer om å ligge tett inntil bjørnemamma i vårt eget lune hi – helt frem til julaften.