Fortjener slemminger en ny sjanse?

TEKST: Lasse Totland FOTO: Tove K. Breistein

I Charles Dickens fortelling «A Christmas Carol» fra 1843, blir Ebenezer Scrooge oppsøkt av tre ånder som prøver å få ham til å bli til et bedre menneske på sine eldre dager. Den første ånden tar ham tilbake til hans egen barndoms jul der han gjenopplever lykkelige og ulykkelige stunder. Den andre ånden gir Scrooge innsyn i hvordan familiene til hans kontorist, Bob, og hans evig positive nevø feirer jul i dag, og om gleden de viser til tross for sykdom, fattigdom og stusselige julemiddager. Den siste ånden viser fremtidens jul og hvilket ettermæle Scrooge risikerer om han ikke endrer seg.

Scrooge hjemsøkes av gjenferdet til hans tidligere partner, Mali. Det er han som sender de tre åndene til Scrooge.

En helt ny forestilling
I november og desember setter Dukketeaterverkstedet opp en helt ny og unik versjon av stykket. Eit Julekvad, som stykket heter på nynorsk, fortelles ved hjelp av dukker i ulike størrelser og en kjempestor pop-up bok med de forskjellige scenene i historien.

Barn i Byen avla Dukketeaterverkstedet en visitt under forberedelsene til forestillingen.

Verkstedslokalene i Østre Murallmenningen er fylt med tekstiler, dukker, masker og kostymer fra tre tiår med dukketeater-produksjoner. I tillegg er det en påbegynt testversjon av den store pop-up boken, samt dukkeversjoner av to rike kjøpmenn til den nye oppsetningen. Rundt et lite bord sitter Hedvig Garshol, Jan Holden og Gerald Pettersen og finpusser på manus.

Bli kjent med karakterene
– Vi ønsker å gå inn i de forskjellige karakterene og bli mer kjent med dem, sier Gerald.

Det er han som har regien på forestillingen.

– Hvem er den positive nevøen til Scrooge? Og hvordan forholder de rike kjøpmennene seg til verden? spør han.

Jan setter dukkene av de to kjøpmennene på bordet og de to dukkeførerne spiller en liten sekvens fra forestillingen. To rødmussede menn med store bustete barter, flosshatt, vest og sløyfe i halsen står og prater om Scrooge:

KJØPMANN 1 (Hedvig): Eg lurer meg på kven som kjem til å koma i gravferda hans?
KJØPMANN 2 (Jan): Gjerrigknark! Ingen kjem!
KJØPMANN 1 (Hedvig): Nei, han hadde jo ingen nære vener.

– Vent litt! bryter Gerald inn, mens han holder opp en liten bok. Dette er Scrooge som går forbi, sier han og peker på boken.

Så ber han kjøpmennene hysje på hverandre for så å følge «Scrooge» med blikket. Han beveger boken bortover. Hedvig og Jan hysjer, blir stille og styrer blikket til dukkene, slik som Gerald foreslår.

– Det er jo veldig effektfullt, ikke sant? konkluderer han.

Noen ganger kan et blikk og en bevegelse si mer enn tusen ord.

Bevare poesien
– Dukkene skal selv fortelle historien gjennom dialog, men uten at det blir for heseblesende, forklarer Gerald. Det skal være rom for pauser der det visuelle setter stemningen og skaper fremdrift. Spesialkomponerte lydbilder fra Asbjørn Sundal vil også være et viktig stemningsskapende element, sier han.

– Vi har valgt å spille stykket på nynorsk, sier Hedvig. Dickens har et så rikt språk og vi føler at nynorsk kler hans språkbilder bedre enn det bokmål gjør.

– Det er viktig å bevare poesien, sierJan.

Forestillingen vil veksle mellom bruk av store forseggjorte dukker og små enkle dukker. I tillegg vil også dukkeførerne selv spille åndene som kommer til Scrooge. Dukken med Scrooge blir mer dynamisk enn de andre, med flere bevegelige ledd og tråder. Derfor må begge dukkeførerne samarbeide når de skal gi liv til ham.

Pop-up boken
Sakte åpner Jan opp det første oppslaget i testversjonen av pop-up boken. Det er han som har ansvaret for å bygge boken og få alle scenene til å poppe opp på riktig måte. Boken er laget av finér, og utslått er den på 160 x 120 centimeter.

– Det er en ganske utfordrende jobb, sier Jan. Spesielt siden den lages i finér. Det oppfører seg helt annerledes enn papp og papir.

Det første oppslaget i boken skal etablere London og bymiljøet.

– Her skal det drysse snø ned på bygningene og gatene, sier Jan, mens han gestikulerer med hendene.

Boken skal ha seks oppslag – ett fra hver hovedscene i fortellingen. I tillegg vil det være små supplerende scener, løse sider man kan tilføre, luker man kan åpne og elementer som løfter seg når man drar i dem.

– Vi har ikke valgt den enkleste veien, sier Hedvig og ler.

– Noen vil nok bli opptatt av mekanikken, mens andre vil bli fasinert av bildene som skapes, sier Jan. Målet er å få folk til å måpe og bli sugd inn i forestillingen.

Den ensomme mannen
Det er ingen som hilser på Scrooge når han er ute og går, eller som spør ham om hvordan han har det. Og det er ingen tiggere som ser noen hensikt i å be ham om småpenger. Selv de blindes førerhunder drar eierne sine unna når de ser ham.

Men Scrooge bryr seg ikke. Det er slik han vil ha det, skriver Dickens i fortellingen. Eller, er det egentlig slik? Hva er det som gjør at en mann kan bli så sint og gretten i julen?

– Han er jo en veldig ensom person, sier Jan. Han har et forvrengt bilde på verden og stenger den ute for ikke å la den gå inn på seg.

– Det må jo ha vært noe i barndommen, skyter Hedvig inn. Han ble jo blant annet gjenglemt på kostskolen, når de andre barna reiste hjem til jul. Tenk hvordan livet hans kunne ha vært?

Kan en 180 år gammel fortelling si oss i dag?
– Det må være lov til å feile, sier Hedvig. Alle fortjener en real sjanse nummer to. Og det er jo det Scrooge får. Men, man må jo også tørre å ta imot hjelp.

– Man kan ikke gå tilbake å gjøre om igjen livet, sier Gerald. Man kan ikke forandre noe som helst, men det er lov til å oppdage at du kan gjøre noe bra den tiden du har igjen. Det er det disse åndene får Scrooge til å innse ved, blant annet, å vise ham scener fra barndommen hans.

Årlig tradisjon?
– Vi håper at dette blir en forestilling som vil etablere seg som en årlig tradisjon, sier Jan.

– Kanskje sammen med et pop-up-juleverksted for barna? skyter Hedvig inn.

– Æhhh ... Ikke i år, stønner Jan.

Han har nok utfordringer som skal løses før til premieren på Cornerteateret 25. november.

– Kanskje neste år, sier Hedvig smilende, og avslutter: Ambisjonene er i hvert fall knallharde!

 Jan, Hedvig og Gerald med forestillingens tre kjøpmenn, stående i gatemiljø fra London.

FAKTA:
Eit julekvad av Charles Dickens (1812–1870) Med Dukketeaterverkstedet
Originaltittel: A Christmas Carol (1843)
Premiere på Cornerteateret 25. november
Alder: fra 5 år

Jan Holden: Dukkemaker, dukkefører, skuespiller, scenografiansvarlig. 

Hedvig Garshol: Dukkemaker, dukkefører, skuespiller, manusbearbeiding

Gerald Pettersen: Manusbearbeiding, regi.

ANDRE MEDARBEIDERE:
Musikk/lyddesign: Asbjørn Sundal
Lysdesign: Tooti Blom Nyan og Jan Holden
Kostymer: Julie Keyser
Tekniker: Tooti Blom Nyan
Dukkemaker: Fatima Ayreek