Ungdommen taler: Vær streng!

Tekst: Mangai Kugesh og Michelle Hope/ Illustrasjon: Nhu Diep

Vel, vi er ungdom. Vi har vært barna, og vi ser dere som foreldre. Vi er på stedet midt i mellom. Voksne nok til å se og kjenne på avhengigheten. Unge nok til å ikke helt klare å legge den bort, eller holde oss oppdatert og pålogget 24/7. Og ikke minst: Selvgode nok til å vite at vi ser alt dere som voksne ikke ser selv.

Nomofobien* tar overhånd
Det virker som om barn i dag er mer begeistret for å stirre på en skjerm enn å faktisk være barn. Hva skjedde med å bruke fantasien, utforske og leke? Hoppe tau, klatring i trær og rollespill er leker som går igjen når man snakker om barndommen. Barn i dag gjør alt dette… karakterene i Minecraft synes nemlig også det er kjempegøy å klatre høyest mulig!

For oss var det å være alene hjemme noe av det kjedeligste vi visste. For våre småsøsken er det ren luksus. De har jo skjermen sin. Hysteriet kommer først når batteriet går tomt. Kanskje vi burde vurdere å melde dem på en digital app-dagelsesreise, der de kan utforske nye apper og spill og kalle det for App-Dora, utforskeren.

Vel, det er kanskje ikke så ille helt enda. Men er det der vi er på vei?

Ikke gå glipp av nyeste trend!
Studier viser at eksponering for sosiale medier og økt kroppspress har en sammenheng. Dette er ikke noe barn er immune mot.

Som ungdom hører vi daglig barn helt ned i 8-års-alderen snakke om å ønske seg gamingstolene de så på TikTok, som serverer dem mat, slik at de ikke trenger å stoppe midt i spillet for å spise. Det føles litt som en sci-fi film. Har din 11-åring blitt invitert i “glow-up” party enda, hvor alle får makeover, inkludert lange negler, falske vipper og foundation tilpasset deres hud?

Dette er ekstrembildet av trendene som sprer seg blant barneskolebarna. Innen disse kommer til ungdomsskolen, er vel også det en heldigital opplevelse? Selv savner vi mindre skjermtid også i skolen. Øynene kjennes firkantede ut etter skoledagen.

Vi som ungdom er i overgangsalderen. Det er nå vi lærer oss å være voksne, ikke sant? Tenke mer modent, ta fornuftige valg. Men når våre liv blir påvirket av sosiale medier i så stor grad, at vi konstant kjenner på behovet for stimuli, hvordan kan man forvente at en 9-åring skal ha mer selvkontroll enn det vi har?

Ja, det er håpløst
Vi ser kampen som mange foreldre kjemper for å begrense skjermbruken hos barn. Men vi ser også at mange gir opp. Mange voksne er minst like avhengig av skjermen som barna er. Den letteste løsningen er å krysse fingrene og håpe at det går bra. Men hva er bra? Dette er nytt territorium, og ingen kjenner til slutteffekten. Ingen vet følgene av konstant stimuli og å aldri kjede seg som barn.

Nei, totalforbud er nok ikke løsningen. Men ta deg tid til å sette grenser, og ikke la deg overmanne av “alle andre”. Vi ber dere som foreldre, vær så snill: Ikke gi opp!