Ung rettshjelp - Hva er en rettighet?

Tekst og foto: Mai Vabø

- Ofte, når noe gjelder barn under 15 år, er det foresatte som tar kontakt med oss for hjelp på vegne av sitt barn. Så unge barn er ofte prisgitt de voksne, men vi er også opptatt av å nå ut til barna selv, at de skal vite at vi er her for dem, og at de har rettigheter, sier Rikke. Hun understreker at å få barn til å forstå hva dette går ut på ofte er den største utfordringen.

- For mindre barn svarer vi ofte på helt grunnleggende spørsmål som “hva er en rettighet?”. Merete sier at når de møter barn som allerede vet mye om rettigheter, og “snakker språket”, kan det være et dårlig tegn. Barn i sårbare posisjoner lærer seg det som er et noe institusjonalisert språk fra erfaring.

- Sånn sett er det positivt å møte barn som ikke har forståelse for hva vi gjør, smiler hun. Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål
- Hva er noe av det Ung Rettshjelp kan gjøre for barn?

Vi kan hjelpe til med mye forskjellig, og fortelle barn om deres rettigheter. Vi kan hjelpe barn hvis de ikke har det greit på skolen eller i barnehage. Vi kan også hjelpe hvis man ikke har det fint hjemme eller føler seg utrygg. Hvis foresatte føler at barna ikke får det de skal ha krav på av myndighetene (de som bestemmer), så kan Ung rettshjelp være til hjelp.

- Er det noe dere ikke kan hjelpe med?

Man kan alltid ta kontakt med oss om store og små ting som gjelder barn og unge. Hvis vi ikke kan hjelpe, så henviser vi videre til riktig sted. Vi tar ikke saker til domstolen, da må man ta kontakt med advokat.

- Hva er deler av lovverket som barn burde være klar over, eller som foresatte bør prate med barna om?

Barnekonvensjonen er en avtale. Her står det hvordan alle barn i verden skal ha det, som for eksempel at alle barn har rett til å gå på skole, har rett til helsehjelp, lek og fritid.

Opplæringsloven er en lov som gir barn rett til en del ting når det gjelder skole. Derfor er dette en lov som er viktig for både barn og foresatte. Barn har rett til å gå på skole, og de skal føle seg trygge på skolen. Hvis et barn opplever mobbing fra elever eller lærere, så er det viktig å gi beskjed til en voksen.

Barn har også selvbestemmelsesrett til en viss grad. Det betyr at barn skal få være med å bestemme i saker som handler om dem. Jo eldre barnet blir, jo mer kan man bestemme selv. (Dette står i barneloven § 33.) Det er viktig at barn og foresatte snakker sammen om hva barnet kan bestemme selv og ikke.

- Hvilke ord innen lover og rettigheter er det greit å kunne?

Rettigheter: betyr at man har frihet til å gjøre noe. Man har også plikter, som betyr noe man er nødt til å gjøre. I Norge har man både rettigheter og plikter. For eksempel, en rettighet er at man kan si det man vil så lenge man ikke skader andre. En plikt er at foreldre må passe på at barna deres har det bra.

Privatliv: Privatliv er det området av livet som ikke hører til andre, altså den delen av livet man vil holde for seg selv. Barn har rett til å sette grenser for seg selv. For eksempel har barn rett til å få være på mobilen i fred, uten at foreldre eller andre skal snoke i den. Men hvis man er bekymret for barnets liv og helse, kan foresatte likevel se på mobilen til sine barn, og bryte inn i barnets privatliv.

Medvirkningsrett: Barnet har rett til å bli hørt i saker, hvor det skal bestemmes noe som handler om barnet. Barn skal også få være med å bestemme hva resultatet i en sak som handler om dem blir.

- Hvordan kan barn under 12 år komme i kontakt med dere?

Det er mange lærere, helsesykepleiere og ungdomsarbeidere som vet om oss. Altså kan man snakke med voksne rundt seg som man er trygg på, for å få hjelp til å ta kontakt med oss.

- Hva er taushetsplikt, og hva innebærer det?

Taushetsplikt betyr at det man sier til oss, er hemmelig. Ingen andre skal få vite om ting som er hemmelige. Vi i Ung rettshjelp kan ikke fortelle ting videre, og vi må passe på at ingen får tak i slike hemmelige opplysninger. Hvis vi er redde for at barn ikke har det bra hjemme, må vi av og til si ifra til andre voksne mennesker, men det skal mye til.

- Hvordan kan man som voksen best snakke med barn om deres rettigheter?

Det kan av og til være vanskelig å snakke om rettigheter. Det kan være komplisert, og av og til litt kjedelig, men det er viktig å forklare rettigheter på en enkel måte slik at barnet skjønner hva det betyr.

Før skolestart kan man snakke med barnet om rettighetene de har på skolen, og om en trygg skolegang. Et annet eksempel er å fortelle barnet at man ikke skal gjøre noe man ikke har lyst til, som å sende bilder, eller være voldelig. Dette er viktige rettigheter som alle bør kunne.

- Hvilke rettigheter har barn, som de kanskje ikke er klar over?

Når barn blir eldre, får de også egne meninger om ulike saker. Da må de voksne høre på det barna har å si før de bestemmer ting som handler om barnet. Et barn som har fylt 7 år, skal få informasjon og mulighet til å si meningen sin, før foreldrene bestemmer ting i saker som handler om barna. Når du er over 12 år, skal ikke foresatte få informasjon om din helse, hvis ikke du ønsker det.

- Må foresatte få vite om at et barn er i kontakt med dere? Når må det skje?

Foresatte trenger ikke vite at et barn er i kontakt med oss. Men for at vi skal representere barnet (snakke med andre for barnet), må barnet ha partsrettigheter. Partsrettigheter betyr at foresatte må si at det er greit at barnet snakker med Ung rettshjelp.