Vi lærer om Pride: Regnbuefamilien

Tekst: Hayad Hussein / Foto: Tove Breistein 

På en solfylt dag i Bergen tidlig i mai møter vi to fargekoordinerte damer med skateboard og barnevogn. Trine(34) og Martine(30) møttes som de fleste andre moderne par over dating-appen Tinder. Under nedstengningen matchet de på appen, og det ble starten på et nytt eventyr. Nå er de to gift, og har lille Mio på 11 måneder.

- Vi er heldige, og veldig takknemlige for å kunne stifte familie sammen med relativt få utfordringer. Homofile menn, for eksempel, har ikke muligheten til å bære frem barn selv, og har langt flere utfordringer for å bli en familie, reflekterer paret. De kunne gjerne ønske å hjelpe andre, slik at flere i LHBTI-miljøet kan få muligheten starte sin egen familie.

Regnbuedagene er ikke bare en tid for feiring og stolthet, men også en tid for debatt, refleksjon, og en kampdag for mangfold, aksept og inkludering. 

«Bergen er en by for de fleste, ikke for de få»

Reisen til en familie

Martine har som mange andre drømt om bryllup og livet med barn siden hun var liten. Trine har også alltid har hatt lyst på barn, men håpet at hun skulle slippe å gå gravid, innrømmer hun med latter. Det er en av de største fordelene med å være et lesbisk par, tror hun, at både gleden og byrden av graviditeten kan deles. 

Trine og Martine har opplevd mye støtte og omsorg fra de rundt seg, men et spørsmål de ofte får er «hvordan ble Mio laget?». De svarer at Mio kom til verden slik andre barn kommer til verden! De skjønner at andre er nysgjerrige, men sier klart ifra at man ikke skal stille andre spørsmål man selv ikke ville ha svart på. 

«Vi har drømt, ønsket og håpet så inderlig på et lite barn, og en dag fikk vi en nydelig, frisk og vakker gutt.»

Nettverket rundt

Trine forteller at hun synes mange pynter på hvordan småbarnslivet egentlig er, det er selvfølgelig mye latter og gode stunder, men det er også veldig tøft. Mio hadde kolikk, og de tre første månedene av livet hans var tøft for både ham og mødrene hans. Martine uttrykker at hun skulle ønske man fikk bedre oppfølging av helsestasjon og kvinneklinikken og bedre forskning på hvorfor kolikk oppstår og hvordan man kan håndtere det. Heldigvis er kolikken nå gått over og Mio er en smilende og glad liten gutt. 

Får dere spørsmål om far og farsrollen? 

- De fleste spørsmålene handler om hvem far er, noe vi ikke pleier å gå inn på. Mio har to mødre som elsker ham og har drømt om ham i flere år, sier Martine. Når det kommer til en «farsfigur» eller maskulin innflytelse forteller Martine og Trine at de har mange menn rundt seg, både venner og familie, og at Mio ikke kommer til å mangle et fellesskap med andre menn. Foreløpig er dessuten Mio liten og det eneste han bryr seg om er noen som synger til ham, leker, trøster og er glad i ham. 

Hvordan opplever dere fellesskapet rundt dere? 

- Vi er heldig som har mange gode venner og familie som stiller opp, men vi har ikke et stort nettverk rundt oss med andre regnbuefamilier. Vi ser at heterofile par får mer tilrettelagte møteplasser gjennom barselstreff, men vi har ikke fått det samme tilbudet for skeive familier. Vi kan selvfølgelig kjenne fellesskap med heterofile småbarnsfamilier, men det er noe helt spesielt med å kunne møte andre som lever som man selv gjør, sier Martine. 

A4- livet

Selv om mye er likt for alle småbarnsfamilier, tror Trine og Martine at deres liv ser litt annerledes ut enn andres. De lever ikke et vanlig A4-liv, slik mange heterofile gjerne opplever at de burde leve. De tror det skeive miljøet ofte bryter med det. Den forutsigbare hverdagen med mange gjentakelser og tidsklemmer, havregrøt og møtedager er ikke hvordan deres liv ser ut. Det er her behovet for et nettverk med skeive familier igjen kommer inn, en plass hvor andre lever slik de gjør, og møter de samme utfordringene og seirene i livet. Martine håper at de riktige aktørene kommer på banen, og trekker opp det skeive familielivet mer. Regnbuefamilier finnes i alle byer og land, og trenger et likeverdig tilbud. 

Barnehage og skole

Mio har fått plass i en barnehage Martine og Trine har fått varmt anbefalt og de gleder seg til den nye hverdagen. 

Har dere noen bekymringer rundt barnehage og skole for Mio? 

- Ikke spesielt. Vi gleder oss til å se Mio fortsette å utvikle seg, spesielt til han skal begynne å lese og skrive. Vi håper jo på at barnehagen og senere skolen har egne refleksjoner og tanker rundt mangfold og inkludering, slik at vi føler oss velkommen og inkludert, men at det ikke blir overdrevet. Vi håper at ulike familier blir en naturlig del av fellesskapet og at ordene man bruker er inkludere for alle. Dager som farsdag eller morsdag, er det en måte å gjøre disse inkluderende for alle? 

«Det eneste vi ønsker for vårt barn er at han får finne ut hvem han er, finne en trygghet i seg selv, og motet til å leve fritt»