Skilsmisse_shutterstock_Web.jpg
21. juni 2023

Når livet snus på hodet

Samlivsbrudd/skilsmisse er en stor livsendring for barn og unge. For noen kan det være deres første opplevelse av tap og det å miste noe/noen. Hvordan kan man som voksen snakke om disse endringene med barn og unge?

Tekst: Anne Kristin Schønning, Par- familie- og individualterapeut, Samtalepartnerbergen

Foto: Tove K. Breistein og ©Shutterstock

Endring er en naturlig del av livet

Det å være endringsvillig er viktig for å kunne mestre livet. Endring kan være ønsket, noe villet, men det kan komme plutselig og brått. Endring kan også innebære motstand, og redsel for noe nytt og uvant.

De fleste barn vil ikke at det skal bli samlivsbrudd/skilsmisse. De er lei seg, redd, sint, fortvilet, og sørger over sin oppløste familie. Barna må godta det som foreldrene har bestemt. Men for mange barn er det deres høyeste ønske at foreldrene skal flytte sammen igjen, slik at familien skal bli som før.

Det er viktig for barna å høre at foreldrene ikke slutter å være glad i familien sin og i sine barn. Barna trenger å bli møtt i sin forvirring rundt samlivsbruddet. Foreldrene forteller ikke alt til barna. Det skal og må være et klart skille mellom voksen- og barneverdenen. Hvordan man snakker med barn og unge avhenger både av alderen til barna, og hvilken relasjon man har til dem. 

Det betyr mye at voksne lytter, viser interesse og møter barn og unge med emosjonell omsorg og forståelse. Følelsene til barna må anerkjennes, slik at de føler seg møtt og sett, som kan føre til at de ønsker å åpne seg og fortelle mer om hvordan de har det. For mange barn er det sårt og vanskelig å snakke om foreldrene, og alle endringene som har skjedd. De voksne må tåle å høre på og møte deres sorg og smerte, og i noen tilfeller glede og lettelse over at de slipper å være tilhørere og vitne til foreldrenes vonde krangling.

Åpenhet rundt opplevelsen

Barn trenger å stille spørsmål og snakke om sine følelser og opplevelser knyttet til samlivsbruddet sammen med voksne de kjenner og er trygge på. Det er fint hvis voksne også stiller spørsmål og undrer seg over hvilke endringer barna opplever, for eksempel ved å bo i to hjem. Voksne kan jo prøve å normalisere det å bo i to hjem ved å fortelle om andre man kjenner som har samme erfaring.

Det er viktig at barn som ønsker det kan få snakke om endringene som har skjedd i deres liv på sin måte. Dette gjelder både praktiske, emosjonelle og relasjonelle endringer. Kanskje barna trenger å fortelle sin historie ved å tegne og leke med de voksne. Det å lese bøker om temaet og gjøre ulike aktiviteter sammen som å bake, gå tur og spille spill, kan gjøre det lettere for barna å snakke om det som er vanskelig og annerledes.

Barn og unge som ikke ønsker å dele tanker og følelser, må også bli respektert. De bestemmer selv om og når de vil snakke, men voksne må gjerne vise at de er tilgjengelige hvis barna trenger trøst og noen å snakke med. Barna har behov for å få høre at selv om det har skjedd endringer så vil det gå bra med de og de andre familiemedlemmene. Alle må bare vende seg til det som har blitt annerledes.

Endringer kan skape muligheter, og de kan også føre til noe positivt.

 

Andre Artikler