Etter fasten kommer festen!

Tekst og Foto: Tove K. Breistein

I dag er det lek som står i fokus, sier styreleder Sajjad Younas i Bergen Moské entusiastisk og viser vei inn i Vestlandshallen. Fotballmålene er ryddet bort, kunstgressbanen er dekket til, og nå rommer den store hallen hoppeslott, sklier og hinderløype. Hundrevis av energiske barn i alle aldre feirer med tautrekking, sumobryting, golf og ansiktsmaling.

– Vi arrangerte familiedag for første gang i fjor fordi vi følte at vi manglet et aktivitetstilbud for barna under id-feiringen, forklarer Sajjad. Det skulle vise seg å være så populært at de måtte oppgradere fra Haukelandshallen til Vestlandshallen.

– Det var mange etter feiringen i fjor som sa at «nå skjønner jeg hvorfor vi feirer id», så dette skal vi fortsette med, smiler han.
Den månedslange fasten under Ramadan er en viktig muslimsk tradisjon hvor man hverken spiser eller drikker før etter solnedgang. Under Ramadan fremheves solidaritet, tålmodighet, selvbeherskelse, tilbedelse og renselse, og måneden avsluttes med den store festen «id al-fitr» som på arabisk betyr «festen som bryter fasten». Høytiden kalles ofte bare id. Feiringen begynner ved solnedgang den siste dagen i Ramadan, og varer gjerne i flere dager.
Tenker på de fattige
– Det første barna spurte om da vi kom inn her var hvor det var blitt av kunstgresset, sier Adeel Asghar Chaudry og smiler. Han har tatt med seg sine fotballaktive barn til familiedagen, og Zara (12 år), Zain (15 år) og lillebror Zaian (5 år) ivrer etter å gå løs på alle aktivitetene.

– For oss er id akkurat som julaften for andre, sier Zara (12) og viser stolt fram hennakunsten på hendene sine. Kvelden før feiret de med gaver og et stort festmåltid med familie og venner.
– Ramadan handler ikke bare om faste. Du skal også tenke på hvor hardt de fattige har det. Det er mange som ikke har nok å spise, og under Ramadan skal du føle på kroppen hvordan de har det. Det er også viktig å gi almisser under Ramadan, forklarer Adeel og legger til at faste ikke er obligatorisk for barn, men at de som vil kan prøve seg. Eldstesønnen Zain fastet noen av dagene han ikke var på skolen.

– Jeg har hatt mange prøver den siste måneden og de første dagene var litt tøffe. Jeg syntes det var mest slitsomt å faste mens jeg leste til prøvene, men jeg overlevde!

– Vi hadde avslutningsfest for assistentlærerne på skolen min og da serverte de kake. Det var vanskelig. Jeg kunne bare lukte på kaken, sier Zara, og avslører at hun spiste da hun kom hjem.

– Jeg ville prøve å faste fordi jeg ville kjenne på hvordan de fattige har det, men jeg fikk ikke lov hver dag. Vi får mat på slutten av dagen, er man fattig får man ikke det. Når vi så vidt klarer det, hvordan skal de fattige da holde ut, spør Zara med bekymret stemme, før bestevenninnen Alisa (11 år) inviterer henne med på sumobryting.

Et godt samhold
Bergen Moské har 3000 medlemmer fra over 60 nasjonaliteter, noe som gjør den unik.

– Det er den eneste moskéen i Norge som er multikulturell, sier Sajjad som selv kommer fra Pakistan. Han påpeker at det er religionen som først og fremst binder dem sammen. 

– Det er lærerikt. Du lærer om Islam, men også om ulike kulturer. Id-feiringen er lik for alle, men med forskjellige mattradisjoner, forklarer han. Under Ramadan holdt de faste-åpning i moskéen hvor det ble laget mat hver kveld for alle som hadde lyst til å spise der.

– Det er et godt miljø, og alle passer på hverandre. Et arrangement som familiedagen skaper samhold og vi lærer mye. Språk kan være en utfordring, og det går på tvers med urdu, engelsk og norsk, men vi forstår hverandre. Meningen er jo å hjelpe hverandre og løfte hverandre opp mot et samlet mål, for bedre integrering i det norske samfunnet, samtidig som man ikke glemmer sine røtter og religion, avslutter Adeel.