Selvberging - Dyrk selv

Tekst og foto: Elise Rondestveit

Hjemme hos oss har vi sett på hageflekken vår som noe som skal bli til etter behov. Når vi kjøpte huset, arvet vi også frukttrær og bærbusker, det satte tanker rundt potensiale i gang. Jeg erfarte tidlig at det er lurt å kartlegge hva og hvor mye du spiser av frukt og grønt, men også hva du kan gjøre med overskuddet du eventuelt sitter igjen med. Tenk at det går an å gå ut i hagen for å hente inn akkurat den mengden du trenger av for eksempel salat. Det kan du også få til!

«Tenk at det går an å gå ut i hagen for å hente inn akkurat den mengden du trenger av for eksempel salat. Det kan du også få til!»

Det er en læringskurve, men det er gøy - og det finnes så mange som er villig til å hjelpe med tips og triks underveis. Det finnes byttelag for stiklinger, om du har for mange av en type agurk for eksempel. Barna elsker å være med på dette og velge en rar tomat med tigerstriper i stedet for den vanlige typen. Du tenker kanskje at du ikke har plass, men du kan få mange agurker i en potte inntil en lun vegg.

I Norge blir stort sett all dyrket jord brukt til å produsere fôr til dyr, faktisk 90%. De siste 10% brukes til dyrking av mat til oss. Og 70% av all frukt og grønt vi spiser er importert. Når vi får disse tallene å tenke på, kan vi også tenke at potensialet er stort. Historisk har vi jo klart å berge oss selv, så hvorfor ikke gå litt tilbake til røttene – helt bokstavelig talt. Man trenger ikke å produsere alt av frukt og grønt hjemme, men hva med å produsere noe av det selv.

«I Norge blir stort sett all dyrket jord brukt til å produsere fôr til dyr, faktisk 90%. De siste 10% brukes til dyrking av mat til oss.»

Eller bare velge norsk-produsert? Ja, det er dyrt. Men tenk om du hele sommeren kunne vært selvforsynt med paprika, agurk og tomat? Og så kan du sanke frø fra de siste fruktene til ny produksjon neste år. Faktisk er det ganske enkelt. Men dørstokkterskelen kan være vanskelig å komme over.

Om det er det overstående som har gitt meg og barna grønne fingre, eller det faktum at min far er gartner, vet jeg ikke. Uansett snakker til og med staten om tilgjengelige forsyninger lagret hjemme, og tilrettelegging for mulig selvberging. Selv ønsker jeg å bruke det overskuddet jorden selv forsyner oss med. I tillegg til at det er fint å være litt mer opplyst om hvordan man kan dyrke selv, lære barna om hva som faktisk går an å både spise og få til, og om du vil – bli litt mer selvforsynt!

Her er listen over hva vi skal gjøre hjemme hos oss:
- Sanke de siste tomatene og agurkene og tørke frøene.
- Vaske ned drivhuset.
- Sanke tang og legge i bedene, rundt frukttrærne og grave ned i jorden.
- Sanke siste rest av gulrøtter og reddik, og hva som helst annet vi kan finne.
- Fange makk til drivhuset.
- Samle eggeskall og skjell og knuse dem.

Deretter skal alt få ligge og kose seg i jorden til våren. Vi må forberede jorden på at det skal vokse og gro godt, for det er jo slik at det krever en innsats å være selvberget. Men alt kan barna være med på, og det er en innvestering i fremtiden – det å lære barna hvor maten kommer fra. La dem få se at maten man dyrker selv ikke er «perfekt» - slik du får den i butikken, og at dette vil gagne både oss og klimaet.

Skjell og tangsanking: Skjell og krabbeskall inneholder kalk som gjør at jorden ikke blir for sur. Vi plukker den tangen som ligger lengst opp på land, den har sluppet en del av saltet og er lettere å håndtere. Vi skyller den i ferskvann før vi tar den rundt trærne og i bedene. PS. Ikke legg tangen for tykt.

Samle eggeskall: Hver gang vi bruker egg hjemme, tørker jeg skallene, knuser dem og legger i jorden. Det gir kalk og tomatene unngår å få griffelråte på grunn av kalsiummangel.

Alt kan barna være med på: Det å lære barna hvor maten kommer fra, er en innvestering i fremtiden. For dem som har det, så vasker jeg alltid ned drivhuset hver sesongslutt. Det fjerner eventuelle egg som ligger igjen fra lus eller andre innsekter som ikke er så kjekt å ha i drivhuset. Men husk at alle innsekter har en funksjon i det store og hele!

4: Nyvaskede gulrøtter: Ferskere og mer kortreist blir det ikke.

Kask: Både sunt og godt!