En plastavtale for alle

Tekst: Kathrine Marthinsen
Foto: Shutterstock

En global og en lokal plastavtale
En skikkelig gladnyhet som kom tidligere i år er nemlig at FN endelig har blitt enige om å lage en global plastavtale, som skal forplikte verdens land til å bekjempe det kjempestore problemet med plast.

For vi klarer ikke å gjøre noe med det store plastproblemet hvis vi ikke samarbeider. Nå som alle verdens land skal forplikte seg til en global plastavtale, kan vi jo feire med å lage vår egen lokale plastavtale. Er du med? Vi kan nemlig samarbeide på hjemmefronten også, og lage en lokal plastavtale i familien vår, i klassen eller med vennegjengen.

Men først, la oss se litt nærmere på problemet med plast, og ikke minst, hva vi kan gjøre med det!

Plast er egentlig genialt
Plast er egentlig et genialt materiale som blant annet er lett, hygienisk og sørger for at maten holder seg god lenger. Og det er jo bra for å unngå matsvinn. En annen egenskap med plast er at det ikke kan brytes ned, det varer evig. Da er det jo litt rart og unødvendig å bruke plast til å lage engangskopper og sugerør for eksempel.

Mikroplast
Siden plast ikke kan brytes ned blir det bare brutt ned til mindre og mindre biter, til det vi kaller mikroplast. Det er enda vanskeligere å fjerne enn større plastbiter. Mikroplast blir spist av fisk og andre havdyr som tror det er mat, og når disse til slutt havner på middagsbordet vårt risikerer vi også å spise mikroplast.

Plast i naturen
Plast produseres fra olje og gass, og det produseres ca. 300 millioner tonn plast hvert år. Men bare 9 prosent av all plast i verden resirkuleres. Derimot kastes mellom 19 og 23 millioner tonn plast i havet hvert år. Det er mer enn 36 tonn hvert minutt!* Plastavfall skaper store problemer for mennesker, dyr og miljø. Vi har sett flere nyhetssaker der man har funnet døde dyr med plastposer i magen, blant annet plasthvalen på Sotra, og i verdenshavene finnes det nå store, flytende, plastøyer.

Plastens største påvirkning på miljøet kommer fra miljøskadene fra plast som havner i havet og fra klimagassene som slippes ut når plast brennes istedenfor å resirkuleres.

Derfor bør vi bruke mindre plast, og hvis vi bruker plast så bør den resirkuleres slik at den kan brukes på nytt og ikke havner i naturen.

Visste du at tyggis og sigarettsneiper inneholder plast? Best å plukke de opp før det havner i naturen! Bare husk å vaske hendene godt etterpå.

Hvordan lage en lokal plastavtale

• Tenk på ideer til hva dere kan gjøre
for å bruke mindre plast.
(se tips under)
• Plukk ut 2–3 av de beste og enkleste
ideene og skriv de ned på et ark.
• Skriv ned hvem som skal gjøre hva,
hvor ofte det skal gjøres og hvor
lenge avtalen varer.
• Alle som er med på plastavtalen
signerer med navnet sitt på arket.
• Heng arket opp et synlig sted, som
for eksempel kjøleskapet. Dere kan
også lage en plastavtale på skolen
eller i barnehagen.

Nå har dere en vaskeekte lokal plastavtale. Hurra! Da er det bare å gå i gang og passe på å holde sin del av avtalen. Når dere har gjennomført avtalen er det jo gøy å feire det, for eksempel med en plastfri is eller en piknik i solen.

Ideer til hva vi kan gjøre med plastproblemet
• Kjøpe færre produkter med
unødvendig plast og plastembal-
lasje.
• Bruke mindre engangsplast som
sugerør, take away kopper og
bestikk.
• Pante flaskene.
• Bruke plastposene på nytt.
• Bruke gamle syltetøyglass og bokser
til matrester istedenfor plastfolie.
• Arrangere strandrydding med
venner og familie.
• Gå på plastjakt i nabolaget og plukk
#5-for-hvalen så ofte dere kan.
• Tegne fine plakater som heier på
andre folk som resirkulerer plasten
sin

Har du flere idéer?

Men hjelper det noe da?
Plast i naturen kan føles som et gigantisk problem som er vanskelig for oss å løse. Men det er nettopp det vi kan! Sammen kan vi både bruke mindre plast, resirkulere plast og plukke opp plast i naturen. Det nytter!

* Tall fra Nature Reviews Earth & Environment 3, 323-337 (2022)

Kilder: Store norske leksikon, Meteorologisk institutt, Grønt Punkt Norge. Universitetsmuseet i Bergen