bare-egil-og-aslags-superpopulaere-barneshow.jpg
01. juli 2020

Bare Egil og Aslags superpopulære barneshow

Vi inntok Oseana kulturhus med skyhøye forventninger om genial humor.

Anmeldelse av Solveig Wivestad og Marius Andersen

Barn i Byen er på Oseana Kultursenter for å se «Bare Egil og Aslags superpopulære barneshow». Egil Hegerberg og Aslag Guttormsgaard har spilt sammen i ulike band, og er begge kjente fjes fra henholdsvis NRK og NRKSuper.

Vi er så heldige å ha med oss Marius (12) som med-anmelder. Før showet vil vi høre hva Marius synes om tittelen.

– Den er original, for hvem ville vel kalle sitt eget show for det? De må være geniale.

Og det er her vi er når vi går inn i salen, med skyhøye forventninger om genial humor.

Scenegulvet er enkelt innredet, med et mikrofonstativ og en gitar. Dette resonnerer godt til det veldig enkle konseptet til showet. Det er et show om et show som ikke blir så  «svært kostbart og lærerikt», som Egil sier det skal være. Egil presenterer seg som den viktigste i rommet, mens Aslag, en slags assistent, er «like dum som barna i salen». Her har Egil allerede satt seg opp mot publikum og vi får sympati for Aslag. Egil er ikke noe grei med vennen sin, og han har solgt trommesettet hans og stukket vekk alle pengene de har tjent av Fylkeskommunen. Dette eskalerer i et oppgjør og Aslag sier opp. Egil forstår fort at showet ikke fungerer uten sin venn. De gjenforenes etter at Egil, etter mye om og men, sier unnskyld.

Dialogen mellom hovedpersonene og publikum blir gjennom showet avbrutt av sanger som «Bæsj i skjegget», «Arne går mot døra», «Amandus var en dokkemann» og «Stillesangen». Under sistnevnte ler publikum høyt og det er veldig gøy. 

Showet er på sitt beste når Bare Egil går langt i å disse publikum. Som når han kaller alle barna dumme og når han sier at han, som Norges beste visesanger har kommet til denne drittplassen, Os. Dette er friskt og morsomt. Her kunne han gått mye lenger og muligens holdt på de morsomme øyeblikkene, for de kommer og går. Det er deler av forestillingen som oppleves noe stillestående og når selve fortellingen er enkel, blir det tidvis platt. 

«Dere er så dumme at dere ikke skjønner at dere er dumme».
– 
Bare Egil

Fra tittel til dialog er dette showet spekket med ironi og det gjøres så tydelig at barna i 5-6 årsalderen tar det. De henvender seg til de voksne et par ganger. Når de ser at showet ikke blir så bra, er et av forslagene at mødrene kan komme backstage og bli «kompensert». Ellers er showet morsomst for et publikum på rundt 6–8 år.

Vi lurer på om showet lever opp til forventningene til Marius.
– Konseptet er kult og dersom de hadde laget det for 9-åringer (og eldre), kunne de vært mer ekstreme.  Da ville det blitt mye mørkere og mye morsommere.

Marius gir forestillingen 7 av 10. 

Andre Artikler