– Vi har det beste utgangspunktet for å bli den beste kulturbyen for barn. Vi har et yrende kunst- og kulturliv for voksne, og for å holde trøkket oppe er vi helt avhengig av at barn og unge også rekrutteres inn og ønskes velkommen. Det som er utfordrende i spørsmål om barne- og ungdomskultur, er hvordan vi skal rette innsatsen med tanke på elite versus bredde. Som i idretten er vi er nødt til å ha talentutvikling og satse på de som ønsker å bli skikkelig flinke, men samtidig må man sikre rekrutteringsgrunnlaget. 

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Kulturbyråd Katrine Nødtvedt ivrer for at barn og unge skal få oppleve et mangfold av utfoldelser, som brettspill, tango og matlaging.  

– Ja, mange synes kanskje kunst og kultur er noe litt mystisk, men for å forstå verdien av for eksempel ballett, så tror jeg man må ha opplevd det selv. Min lillesøster begynte med dans først på ungdomsskolen, og da var hun lei seg for at hun ikke hadde begynt tidligere, for hun fant ut at hun elsket å danse. Hun hadde lyst til å begynne på ballett da hun var yngre, men hun tenkte at: «Nei, jeg passer ikke til det». Mange er usikre og tør ikke å prøve ukjente ting.

– Jeg er opptatt av at man må dyrke mangfoldet i kulturlivet for alt det er verdt; både det å spille brettspill, danse tango og lage pizza. Det miljøaspektet som MDG bringer med seg, handler om den kortreiste kulturen – og om å gjøre byen god for alle, inkludert barn. Det er viktig å ha et yrende mangfold, skape ytringsmangfold og holde samfunnsdebatten levende, og da trenger vi kulturkompetansen. For at kulturen ikke skal bli noe som en del av samfunnet oppfatter som meningsfullt og en annen del oppfatter som meningsløst, må vi få med oss den yngste generasjonen. 

– Utopien er jo en verden der alle får delta, og hvor alle føler at de har mulighet for å uttrykke og utfolde seg og gjøre det som de brenner for. Samtidig vet vi at vi må ha spesifikke tiltak for å angripe ulikhetene knyttet til for eksempel kjønn. Det at for få jenter spiller trommer, skyldes ikke at det er biologiske forskjeller hos jenter og gutter, hverken i interesse for eller evnen til å tromme. Vi begynner å komme langt på vei med å kjønnslikestille – flere og flere jenter gjør tradisjonelle gutteting, men den neste bøygen er å få gutter til å gjøre tradisjonelle jenteting. Forskningen viser også at kvinner som viser tradisjonelle maskuline lederegenskaper blir oppfattet negativt, men ikke like negativt som mannlige ledere med feminine egenskaper. 

– Ny-Krohnborg kultursenter! Her er det så mange ting som har klaffet på samme tid – som det gode samarbeidet mellom skole, idrett og kultur og at man deler på ressursene. Spørsmålet er hvordan vi kan få til noe av det samme andre steder hvor man ikke har et nytt bygg. 

– Jeg visste jo lite før jeg begynte med arbeidet, men kanskje mest overraskende er det at Barn i Byen ikke er noe som kommunen har funnet på. 

– Det tror jeg handler om at vi må skape mer oppmerksomhet rundt kulturen, så der er jo Barn i Byen kjempeviktig som viser frem alt det som finnes. Og kanskje har det noe med å gjøre at mange barn og unge ikke har fått prøvd det ut, og her kan Bergen kommune vise frem kulturtilbudene på en ny måte – sånn som med de åpne PopLab-verkstedene rundt omkring i bydelene. Det gjør at du får møte kultur på andre steder enn du vanligvis ville ha gjort.

– Det tror jeg også handler om at vi må gjøre flere kjent med kulturtilbudet. Og kanskje holder det ikke med bare en annonse eller et arrangement på Facebook, for jeg tenker at man må møte barna der de er og så la de få ta del i kulturopplevelsene. Den kulturelle skolesekken (DKS) er jo for eksempel et opplegg som finnes for skolene, slik at elevene skal kunne få oppleve kultur, enten ved å skape ting eller være publikum, men det er veldig forskjellig hvor mye skolene velger å ta DKS i bruk. Kanskje noe vi er nødt til å ta i bruk er at vi bestemmer litt mer – at nå skal faktisk alle skolene ha så og så mange DKS-besøk eller aktiviteter. 

– Jeg har aldri tatt noen spilletimer eller gått på teater. Jeg gikk på friidrett mesteparten av min barne- og ungdomstid, men så lærte jeg meg litt gitar etter hvert og syntes det var veldig kjekt å synge. Jeg var med i en friluftsklubb, og der hadde vi ofte allsang når vi var på tur. Så mitt første møte med kultur er mer uformelt, som synging rundt leirbålet.

– Oi! Kanskje det var å se «Løvenes konge» på kino, for film er jo også kultur. Jeg husker at jeg så filmen med familien min, og at scenen hvor Mufasa dør var veldig, veldig trist. 

– Ja! Mange kulturopplevelser, som en danseforestilling, kan man skape igjen og igjen, nesten som fornybar energi. Når du først har laget en dans, en sang eller et teaterstykke, så er det helt fantastisk at du kan gjøre det om og om igjen uten at det slipper ut noe CO2. Det er mye bedre for kloden at folk bruker tiden og pengene sine på å lage eller se på kunst og 

kultur, enn for eksempel å bruke mer penger på ting i butikken. 

– Ja, det finnes noen ordninger i kulturskolen slik at familier som ikke har råd til å betale selv, kan få det dekket. Det skal også settes i gang et forsøk med et fritidskort, nesten som Aktivitetskortet, som skal gjelde for faste aktiviteter. Da vil familier med foreldre som ikke råd til så mange fritidsaktiviteter, eller kanskje ikke noen i det hele tatt, bruke fritidskortet til å betale med, slik at barna kan gå på de samme tingene som barn med foreldre som har råd til å ​betale. Men jeg tenker også at det er viktig at vi har noen kultur- og idrettstilbud som er helt gratis og som barn kan være med på uansett.  

---