Historisk_03.jpg
01. juli 2020 Publisert første gang i Barn i Byen-Bergen nr. 84/2019

Steinalder, tresko og helt ekte mumier

– Så masse, det er som om vi aldri kan bli ferdige, kommer det entusiastisk fra museumstesterne. Bli med på kulturhistoriske oppdagelser på Sydneshaugen.

Tekst: Marianne Lid Iversen Foto: Tove K. Breistein 

– Vet dere hva kultur er? Og hva tror dere kulturhistorisk museum handler om?

Barn i Byen-gjengen tar en fot i bakken for å forberede oss til dagens museumsoppdrag. Museumstesterne består av Jonathan, 7 år og Pia, snart 11 år.


– Det er vanskelig å forklare kultur. Jeg både vet det og ikke vet det. Det handler i hvert fall om mennesker og det de lager, forklarer Pia og tenker seg litt om før hun spør:

– Skal vi til det gule museet ved siden av Sjøfartsmuseet? De har mumier der, og det er i hvert fall kultur, fortsetter hun.


– Hva?! Har de mumier? Helt ekte? Er de levende?

Den andre halvdelen av museums–testerne er plutselig litt usikker på hele museumsturen.

Klassikeren: skattejakt

En liten tur opp trappene foran Johanneskirken og vi er på plass foran de massive tredørene i det gule bygget på Sydneshaugen. Vi bruker litt muskler for å få opp de tunge dørene. En museumsvert møter oss og spør om vi vil delta på skattejakt.

– Ja, tusen takk, kommer det i kor fra de to som får utdelt et ark med bilder av museumsgjenstander som skal krysses av etter hvert som vi finner dem i utstillingene.


– Jepps! Skattejakt er vi vant til, det har nesten alle museer.


De to unge erfarne museumsgjestene nikker anerkjennende til museumsverten. Skattejakt er alltid et godt tegn.


Teksten fortsetter under bildet. 



Ikke lett å leve i steinalderen

Vi starter med museets steinalder-utstilling og kommer rett inn et boplassfunn fra 11000-10200 år før nåtid.

– Oi, det er lenge siden, lenger enn Stonehenge i England, det er bare 5000 år siden.

Museumstesterne vet en god del om steinalderen. De titter ivrig inn i alle montre.

– Se da! De brukte steiner til å kutte andre steiner og lage spyd, forteller Jonathan.


– De hadde jo ikke pistoler eller geværer på den tiden og måtte bruke spydene hvis de for eksempel skulle fange en elefant, forklarer Pia.


Duoen mener at det må ha vært ganske vanskelig å leve i steinalderen. Det er jo mye styr å skaffe seg mat når du må gjøre alt med spyd, og sikkert ikke lett å være vegetarianer heller.


Teksten fortsetter under bildet. 



Stort og mye

Vi krysser av på skattejakt-arket etter hvert som vi beveger oss rundt i museet, og er hele tiden obs på rommet hvor mumiene står. Vi bestemmer oss for å spare det til sist. For dem som tør da ...

Vi undersøker kostymer og rekvisitter, prøver masker og ser på teaterplakater fra gamle dager i den teaterhistoriske utstillingen. Vi studerer akvareller malt av selveste Henrik Ibsen og vi ser på Bergen i forskjellige miniatyrmodeller som viser hvordan byen har forandret seg. Museumstesterne er litt her og litt der og beveger seg mellom ulike tidsepoker og kulturer.


Teksten fortsetter under bildet. 


Foto: Museumstesterne gir tommel opp når de får prøve ting selv.

I avdelingen for bygdekultur ser vi på bunader, og alle som vil kan prøve bunadsbroderi. Begge liker at det er lagt frem sysaker, stoff og fargerik tråd.


– Men det mangler en viktig ting her. En nål! Pia synes de kunne satt frem en synål til. Med bare en nål tilgjengelig på sy-stasjonen blir det sydd etter tur.


Tripp tramp tresko
– Oi! Se, vi har lov til å prøve!

I avdelingen for norsk bygdekultur står det også oppstilt tresko på en lang rekke. Her er det bare å ta seg en prøvetur.


– Kuuuult!


Med ett er bygdeavdelingen fylt opp av tramping og klampring. Museumstesterne fyker rundt i rommet og lyden er øredøvende.
Krampelatteren er på plass. Det slår de to museumstesterne at det må ha vært rimelig bråket rundt om på bygdene i gamle dager hvis alle trampet rundt med tresko.

Vi tester også ut strengeinstrumentet langeleik, hører på hardingfele og strikker noen runder på museets strikke-stasjon før vi beveger oss bakover i tid, til vikingene.


Tyver og skatter
Utstillingen som har fått navnet Vikingskatten – De stjålne gjenstandene tar oss tilbake til både vikingetiden og 2017, da store deler av vikingskatten ved museet ble stjålet etter et innbrudd.

Museumstesterne kan nesten ikke tro det de ser og hører:

– Har det vært tyver her? Har noen stjålet fra et museum? Hvorfor, hva skulle de med det, hva skjedde, er de i fengsel? Og hvor er tingene?

– Dette er veldig sjokkerende, sier Pia.


Utstillingen viser frem den rufsete blå Ikea-posen gjenstandene ble funnet i. Av de 397 gjenstandene som ble stjålet mangler det fremdeles 94 skatter. Vi tar med oss et par eksemplarer av savnet-plakatene som ligger i en bunke, for tenk om vi plutselig fant et av de savnede vikingarmbåndene. Museumstesterne studerer gjenstandene ekstra godt, før vi skal reise videre til det gamle Egypt.


Og så: Mumier
– Er det skummelt der inne? Er mumiene fæle å se på?
Den ene halvdelen av museumstes­terne har fremdeles ikke helt bestemt seg. Ved inngangen til utstillingsrommet ser Pia noe hun har sett før:

– Det er hieroglyfer! Det er alfabetet de brukte i gamle dager, i Egypt.


Teksten fortsetter under bildet. 


Foto: Et øyeblikks alvor idet museumstesterne står ansikt til ansikt med en mumie.

Vi andre imponeres når hun raskt setter sammen hieroglyfer til sitt eget navn. Og litt sånn uten at vi merker det, er vi plutselig i det egyptiske rommet. Her er lyst og høyt under taket – ikke mørkt og trangt som fryktet. Under vakre portaler henger informasjon om mumiene og malerier som viser egypternes liv.


Og plutselig er vi nesten ansikt til ansikt med en mumie. Museumstesterne blir for et lite øyeblikk helt stille og ser alvorlig inn i glassmonteret. På et hvitt stoff ligger mumien med lokket til sarkofagen svevende over seg. Mumien viser en ganske liten skikkelse og vi kan se rester av bandasjeringen. Stemningen er nesten litt høytidelig i rommet.


– Tenk så lenge den personen som er blitt til en mumie har lagt slik.


Mumier, sarkofager og malerier fra Egypt, så mye fine ting. Denne utstillingen får tommel opp fra museumstesterne, de vil vite mest mulig om Egypt og mumier.


– Det skulle vært noen plakater som var litt enklere for barn å forstå sånn at vi også kunne lese om mumiene, mener Pia. Jonathan er enig.


Teksten fortsetter under bildet 



Hopp og sprett i Muséhagen
Det var flere rom og mange gjenstander som vi ikke rakk denne dagen på museet. Vi avslutter med turning, hopping og snusing på blomster i den vakre Muséhagen, mens vi oppsummerer:

– Veldig kult museum, det aller beste var steinalderen og mumiene, kommer det nesten i kor fra museumstesterne. – Og vi må ikke glemme treskoene.


Hva synes dere om at det var så mye forskjellig her, alt fra teaterkostymer og bunader til mumier?

– Vi synes ikke det er så rart at det er mye forskjellig. Alt var jo kultur og det er jo tross alt et kulturhistorisk museum.

Hvis dere museumstesterne skulle gitt et tips til museet, hva skulle det vært? – Flere nåler på broderings- og systasjonen, en er altfor lite! Og så skulle de hatt flere tekstplakater skrevet for barn, sier Pia.


Og ja, selv om vi ikke hadde funnet alle gjenstandene på skattejakt-arket så ble det premie. Museumstesterne kunne ikke vært mer fornøyd med resultatet: Hver sin steinalderstein. Museumsverten understreker at steinene er etterligninger og ikke ekte funn fra steinalderen.


– Det er jammen bra, for museet trenger de gamle steinene selv, konkluderer Jonathan og Pia.


Tusen takk for oss – vi kommer tilbake!


Fakta:

Universitetsmuseet, Kulturhistorie
Haakon Sheteligs plass 10.
Et vell av kulturhistorie, hvor vikingtid, steinalder, plasthval, russiske ikoner, kirkekunst og skeiv historie bare er noe av det du kan få innblikk i.

1. september – 31. mai, har museet åpent:
Tirsd–fred. kl. 10–15, lørd. og sønd. kl. 11–16.

Priser: Barn gratis. Voksne kr. 60,-.

Andre Artikler