Miljøsaken_5612.jpg
01. juli 2020

Små folk kan gjøre en stor forskjell

De plukker søppel, blir vegetarianere og vil at vi skal fly maks to ganger i året. Møt Miljøagentene som bruker fritiden til å jobbe for fremtiden.

Tekst og foto: Mette Paust-Andersen

             – Det er ikke greit at alle gjør som de vil, sier Lukas Kristiansen. Han er i ferd med å fylle jordkloden med blått hav. Sammen med sin medsammensvorne Miljøagent, Angelica Rouppert, lager han en aksjonsplakat til Klimabrølet, klimaaksjonen som skal runge over Norges land i slutten av august. Så langt har de funnet et budskap, skrevet tekst og laget en dinosaur. 
            – For også dinosaurene trodde de hadde tid, sier Angelica. 

Saken fortsetter under bildet

Nye venner, nye opplevelser og god samvittighet  er bieffektene av å være Miljøagent.

Småpanikk

Vi sitter på en bergtopp på Askøy, tegner, skriver og diskuterer hva som må gjøres i forhold til den bedrøvelige tilstanden til jordens klima. Lukas påpeker at det for eksempel er et steg i feil retning at flere og flere fly blir produsert og at flere og flere flyr:
            – Og det er ikke så bra for miljøet, understreker han, med et forslag om at hver familie for eksempel kan få to flyreiser i året. Angelica er enig: 
            – Vi vanlige folk må gjøre en forskjell, vi kan ikke bare skylde på andre, sier hun. Men særlig politikerne har en viktig jobb å gjøre for fremtiden, mener de. 
            – De kan for eksempel lage flere sykkelveier og stoppe med oljeboring, sier Lukas, mens Angelica har litt småpanikk over klimaets tilstand. Hun synes det er vondt å se at dyr lider på grunn av den globale oppvarmingen til oss mennesker, at regnskogen hugges og at polisen smelter. Hun mener det er feigt når politikerne sammenligner oljeutvinningen i Norge med andre land og argumenterer for at utvinningen her er renere: 
            – Når vi bare skal sammenligne oss med andre land, da kommer vi ikke langt, sier hun. – Vi kan alltid bli bedre. 


Skal overta 
Lukas og Angelica er leder og nestleder i Miljøagentenes lokallag på Askøy. Begge har de vært med siden de var små, Lukas siden han var fire og lette etter noe å gjøre på fritiden. Med medlemskapet i Miljøagentene kom interessen for klima og forsøpling, og på de syv årene som har gått har han brukt langt over hundre dager på å rydde strender, samlet drøssevis med flasker og nå nylig: Holdt appell for tre tusen klimastreikende på Torgallmenningen. 
            – Det må være det gøyeste som har skjedd så langt, sier han. 
Angelica hadde lenge vært interessert i miljøet. Når Lukas begynte å snakke om Miljøagentene på skolen og hadde med seg en verveslipp, innså hun at dette var tingen for henne.
            – Det å bruke fritiden på Miljøagentene er verdt det. Du får både nye venner, nye opplevelser og god samvittighet over å ha gjort noe bra. Og så er det viktig at vi som er barn bryr oss, for det er jo vi som skal overta jorden, sier hun. 
            I de fire årene Angelica har vært medlem har hun særlig satt pris på alle utfluktene hun har fått være med på sammen med de andre Miljøagentene. Akvariet og VilVite er faste steder de besøker for å fylle på med mer kunnskap, og en gang i året er det en Miljøagent-camp på Herdla, hvor agenter fra hele Hordaland telter, får nye venner og lærer om alt fra artsfisk til økologisk matlaging.

Setter grønne avtrykk
Angelica farger de doble bokstavene på plakaten grønne. Grønne for et grønt klima, og for Miljøagentenes logo. Lukas og Angelica prøver å sette fra seg grønne fingeravtrykk der hvor de ferdes. Angelica har sendt brev til nærbutikken for å høre om de kan bruke mindre plastemballasje, og begge har vært med på å få skolen til å resirkulere plast.
            Selv om Lukas og Angelica skulle ønske at mye mer ble gjort for klimaet, opplever de likevel at det begynner å skje små endringer til det bedre:
            – Folk sier for eksempel nei til poser i butikken, og flere av mine kompiser har begynt å resirkulere, forteller Lukas. 

Plakaten til Klimabrølet er ferdig, vi har pakket sammen alle tusjene og reiser oss for å gå. På de få meterne ned fra berget rekker Lukas å plukke opp både en tom ølboks og et plastrør fra en oppspist slikkepinne. Er han på jobb hele tiden? 
– Ja, svarer han kontant, før han legger til: 
– Små ting gjør en stor forskjell.

 

Andre Artikler