Spøkelsestimen

Tekst: Anders Skogrand Foto: Tove K. Breistein 

En morgentrøtt skuespiller, Lykke Kristine Moen, låser seg stille inn på det nesten folketomme teaterhuset på Engen. I en avsidesliggende trapp i teateret henger et portrett. Inne i bildet våkner teaterspøkelset Octavia Sperati til live. Et helt annet sted i byen gjør 14 barnehagebarn seg klar til avreise. 

– Tenk at vi skal få møte et teaterspøkelse! sier en jente. – Hun er et vaskekte spøkelse, på lat!

Kostymer og lommelykter
Lykke tusler opp en trapp, inn på et kott og forbi skap fylte av spen-nende kostymer og rekvisitter. Noen steder bøyer hun seg ned og legger fra seg gjenstander som blir spor til kjente eventyr. I et rom henger hun opp 20 små lommelykter. Sjekker at de lyser. Går videre. Teaterspøkelset følger usynlig etter Lykke gjennom rommene. Skuespilleren setter kurs mot «Kost og Maske»-rommet. Hun må selv legge sminken og kle seg opp for sitt møte.
Teaterspøkelset smiler til sist fornøyd inn i speilet: Lang gammeldags kjole, stor bredbremmet hatt, likblekt ansikt og store sorte ringer rundt øynene. Jo, den gamle damen er atter klar for å vise de små at eventyret lever på teateret.

«Hun er et vaskekte spøkelse, på lat!»

Usynlighetspulver
Barnehagebarn og ansatte har nådd sitt bestemmelses-sted. Inn gjennom den ærverdige foajèen og inn de teppebelagte garderobene strømmer de til. En dame fra teateret ber alle om å sette seg ned på teppet. Barna stirrer mot en beskjedent utseende dør.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: På omvisning med Octavia får barna bli kjent med teaterhuset, og samtidig invitert med på jakt som stimulerer fantasien.

– Kommer hun ikke snart? Uroen brer seg. Med ett åpnes døren og den ærverdige gamle damen smiler spøkelsesvarmt.

– Hei, alle sammen, så hyggelig at så mange har kommet hit for å hilse på meg. Jeg er Octavia Sperati, teaterspøkelset her på Den Nationale Scene.

Alle må fortelle hva de heter, og Octavia leder an i en munter vise om seg selv.

– Hørte dere hva jeg sang? «Bli med Octavia på spøkelsesjakt!» Vil dere det, hjelpe meg å lete etter en mystisk beundrer som jeg tror finnes her på huset? Både de tøffeste på fremste rekke og gutten på bakerste rad med hånden trygt i en barnehageansatt sin hånd, vil være med.

– Men først må alle ha usynlighetspulver. Octavia blåser på hver og en. Nå er alle klar for spøkelsesjakt.

 
«Unge mann, skal det være en liten flekk på nesetippen?»

Sure Ibsen
– Har noen av dere har vært på en forestilling og kanskje drukket brus i pausen her inne? spør Octavia. – Vet dere hva de ansatte her bruker rommet til? De øver her, og noen gang trimmer de. Octavia fniser kokett.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Sammen med Octavia får barna oppleve teateret fra nye vinkler. 

– Da pleier jeg å ligge i taket å se på. De ser så morsomme ut når de tøyer og bøyer!

Octavia leder an videre ned en trapp. Et portrett av en ærverdig dame henger på veggen, Octavia stiller seg ved siden av. Ser dere hvem hun ligner på? spør Octavia lurt, før hun fører barna videre inn en dør, langs en smal gang, opp en trapp. – Nææ, se hva jeg fant!

– Det er skoen til Askepott, utbryter en av guttene. – Og se her, sier Octavia. Noen elegante uniformer med tilhørende hatter henger langs en vegg. – Hvem vil prøve Kaptein Kroks hatt? Barna lever seg inn i eventyrenes verden. Octavia forteller om livet på teateret.

– Har dere hørt om Henrik Ibsen? Det sies at han var ganske sur innimellom. Bli med opp på kontoret hans da vel.
På loftet venter dyr som får liv, en bekmørk gang, noen skumle overraskelser, og innimellom finner de lapper og spor fra Octavias mystiske beundrer og medspøkelse.

– Hvem vil prøve sminkestolen? Unge mann, skal det være en liten flekk på nesetippen? Octavia tøyser, forteller og viser rundt. Barna får bli med høyt opp bak hovedscenen. Etterpå får de komme ned på selve scenen, synge Octavias sang og bukke og neie for et usynlig publikum. Octavia vinker til sist farvel til sine gjester.

– Husk og ule og vinke til meg neste gang dere kommer hit!

«Husk og ule og vinke til meg neste gang dere kommer hit!»

En viktig jobb
Skuespiller Ane Skumsvoll har fulgt Octavia og barna på spøkelses-jakten. Neste gang er det henne som skal ha æren av å få spille teaterspøkelset.

– Det blir litt av en overgang, sier Ane, som på kveldstid spiller i voksenstykket «Forbrent». Hun gleder seg og ser på Octavia-rollen som viktig, for det handler om å gjøre barna trygge og la dem få litt eierforhold til teateret.

– Vi er flere skuespillere som deler på rollen, forteller Lykke.

– Det er fantastisk gøy med barnas respons. Det handler om å være lydhør for barnas ønsker, kjenne på stemningen og hele tiden improvisere.