Et ekte bergensfødt troll

– Har dere lyst til å ta en trall med Trollala? spør Trollala med rødt Brann-skjerf rundt halsen. 500 barnehagebarn på toppen av Fløyen roper alt de kan: Jaaa! 

Trollala er et ekte bergenskfødt troll som bor i skogen på Fløyfjellet. Han er trekkplasteret under årets barnehagedag på Fløyen. Barn med gule og oransje refleksvester flokker seg, roper og drar i ham, klemmer og viser medaljene de har fått. På medaljene skinner bildet av Trollala.

Etterlyst Grand Prix-stjerne 
Stig Van Eijk var 17 år da han i 1999 inntok Grandprix-sirkuset iført Bulls-drakt og indianerstriper. Nå er han 34 år og har funnet sitt livs nye rolle i en trolle-drakt. I løpet av årene har han måttet tåle mye. To uker etter at han stod på scenen i Jerusalem døde hans norske mor. Ikke lenge etter sa han som ung gutt nei til sitt produksjonsselskap, Universal, og i noen år måtte han forholde seg til et management som ikke gjorde jobben sin. Samtidig har Stig i årevis slitt med en kronisk bihulebetennelse. Livet har tatt noen berg-og-dalbaneturer. I flere år lå han lavt i terrenget. Likevel ringer fremdeles mediene, spesielt rundt Grand Prix-tider, og vil intervju ham – gjerne under tittelen «Grand Prix-stjernen som forsvant».  

Stig ler godt. – Det er vanskelig å komme ut av denne Grand Prix-båsen og det er mye jantelov, men jeg kan ikke tenke på hva alle andre synes og mener hele tiden, forteller Stig i rutete skjorte, Palestinaskjerf og pynt i øyebrynet.

Foto: I ung alder brøt Stig med sitt plateselskap, Universal. Det var en riktig avgjørelse, for det er viktig å følge hjertet sitt. Nå er alt fokuset rettet mot Trollala.

Ingen realitystjerne 
Gjennom årene har Stig takket nei til å delta i flere realityserier, som «4-stjerners middag» (TVNorge).

– Så lenge jeg ikke blir «mat-Stig», så er jeg glad, ler han.

– I stedet står du i fare for å bli kalt «Trollala-Stig»?

– Ja, og det kan jeg fint leve med, bekrefter Stig. De siste fem år har samboerskapet med Beate Helen Thunes dreid seg om et troll – et folkelig, rampete og tullete troll. Begge hadde hver sin bokidé da de møttes, og etter å ha slått ideene sammen, stod paret klar med en helt ny idé: Det musikalske trollet Trollala, som ikke bare skal erobre Bergen, men hele landet.

– I mai i år ga vi ut platen, og allerede første uken ble den kåret til ukens album på norsk på Spotify, forteller Stig. Nå arbeider paret parallelt med Trollala-musikk, nye forestillinger, bok og App. Innen 2016 håper de å ha klart seks nye figurer i helkostyme.

De sårbare
På midten av 2000 jobbet Stig med kulturformidling i en barnehage på Søreide. Under prosjektet knyttet han seg personlig til barna og oppdaget hvilke knapper han kunne trykke på i møtet med barn. Spesielt løfter han frem møtet med barna som ikke står fremst i køen og alltid har hånden oppe.

– Det var en inspirasjon å oppleve at de som normalt er veldig stille, plutselig stod på scenen og begynte å skinne, forteller Stig som har forlatt popmusikken til fordel for soul og reggaetoner.  

– Har du et spesielt øye for de sårbare?

– Ja, jeg er selv fra Colombia, men har bodd i Norge i hele mitt liv. Jeg føler med asylbarn, som ikke har et sted som de kan kalle hjem.
Stig er i dag blant annet ambassadør for Adina Stiftelsen.


Foto: Møtet med Trollala er høydpunktet for barna under Barnehagedagen 2015 på toppen av Fløyen. 

Commodore 64
Stig Van Eijk var bare barnet selv da han stod på scenen i Jerusalem. Musikkarrieren startet med «Stjerner i sikte», men han kunne også blitt basket- eller håndballspiller, for gutten hadde talent både i idrett og musikk.

Mye har forandret seg siden Stig vokste opp i Sandviken. Spesielt denne internett-greien, fremhever han. Men til tross for alle Ipader og dataspill, er Stig sikker på at barn fremdeles lar seg fascinere av et godt gammeldags troll.

– Det er altfor lett i dag å plassere ungene på sofaen med Ipaden. Barn var flinkere før til å aktivisere seg selv, mener Stig som selv spilte ihuga på sin Commodore 64 datamaskin på gutterommet.  

– Men jeg føler at ungene har det bra og ikke er blitt dummere med tiden. Barn trenger ikke et multimediashow for å fanges.

«Det var en inspirasjon å oppleve at de som normalt er veldig stille, plutselig stod på scenen og begynte å skinne»

Masete forbilde
På spørsmål om Bergen trenger Trollala som ny maskot, svarer Stig kontant: – Helt klart! Barn i Bergen trenger en maskot å forholde seg til. Artisten løfter frem inspirasjonskilder fra sin egen barndom, som «Fragglene» og «Gullars» – denne naive, masete gule figuren som kom flyvende inn i Gamle Bergen og tok en hel tv-generasjon av barn på 80-tallet med storm.

– Gullars stilte gjerne litt dumme spørsmål, men barna kjente seg igjen og tenkte at ja, det har jeg også lurt på. Det er det samme med Trollala, forteller Stig, som er opptatt av at barna skal føle både på vennskap og ensomhet.

– Du er langt fra Grand Prix-stjernen og reggae- og soulartisten. Hvorfor velger du å stå frem som Trollala?

– Ja, det er merkelig med det. Når jeg fikk barn selv, så vekket det barnet i meg. Det er noe med barn som fenger og gir meg en stor drivkraft.

Han er dyvvåt på ryggen, men vinker iherdig farvel til alle barnehagebarna. Det er vanskelig både å se og få luft inni en helsittende trolledrakt. Samboer er bekymret. Sist han holdt konsert var han nær ved å besvime av varme og lite luft. Til tross for nye pustehull i det store hodet, er det fremdeles dampende badstuetemperaturer på innsiden. Stig Van Eijk holder ut, for dette har han bestemt seg for.

Trollet på toppen av Fløyen skal endelig levendegjøres.