3 000 barn + klassisk konsert = sant (?)

Tekst & foto: Siri Breistein Illustrasjon: Tine Erika Fuglseth  

– Hallo alle sammen. Jeg heter Rune, forteller Rune Hannisdal før han blåser alt han kan i instrumentet sitt. Ungene skvetter til. 


– Om et helt orkester spiller alt de kan, så er det som å stå 20 meter fra en jumbojet. Men, er det noen som vet hva jeg spiller på? 


– Trombone, svarer en jente i lilla bukser.


– I vårt orkester har vi fire tromboner. Kjenner dere andre instrumenter? 


Elevene roper: fiolin, harpe, trommer, sag.

– Sag? Ja, av og til spiller vi på sag også, smiler Rune. – Men, er det noen som vet hvilket instrument som var det aller første?

– Stemmen, svarer en gutt i rød hettegenser.

Førstesats
Rune er i musikkrommet på Nordnes skole sammen med sjetteklassingene. Han er formidlingsleder og orkesterpedagog i Bergen Filharmoniske Orkester, og snart har han besøkt alle kommunens 3000 sjetteklassinger. Det gjør han hvert år. Det handler om å få inn et begrepsapparat og vekke nysgjerrighet for klassisk musikk. Denne gang gjennom dataspillmusikk.

«Å, det er sinnsykt kult!» 


Rune forteller at et av de første dataspillene som brukte musikk som virkemiddel var «Space Invaders» fra 1978, før han presenterer elevene for musikken. 

– Å, det er sinnssykt kult, utbryter plutselig en gutt midt i musikken.

– Var det noen som merket hva som skjedde med musikken? Det gikk fortere og fortere – akkurat som med pulsen vår når vi er forelsket. Musikken gjorde at folk ble enda mer hektet, forklarer Rune elevene før han tar dem videre med inn i dataspillmusikkens historie. Til «Donkey Kong» (1981) hvor Super Mario dukker opp første gang og «The Legend of Zelda» av Nintendo, som var det første selskapet som ansatte egen komponist. I dag er de fleste dataspill spilt inn av orkestre og rockeband. 


Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Orkesterpedagog, Rune Hannisdal, blåser alt han kan i trombonen sin og får elevene på Nordnes skole til å skvette. 

Hva er kjedelig?
Om to uker skal sjetteklassingene på dataspillkonsert i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester (BFO). 


– Om barna kan litt på forhånd, blir det så mye kjekkere. Kanskje vi ikke klarer å få barna til å like klassisk musikk, men her får alle en mulighet. Gjennom skoleprosjektet ønsker vi å ufarliggjøre klassisk musikk og vise at dørstokken ikke er høy. Samtidig ser ungene at vi er helt vanlige mennesker, ler Rune. Men kan alle barn ta inn over seg en hel klassisk konsert?

– Å høre en hel symfoni krever konsentrasjon. Det kan være vanskelig for voksne også. Knaggene vi gir er med til å skape gjenkjennelse og er en viktig del av barnas opplevelse, forklarer Rune. 


Mange barn vil kanskje på forhånd si at klassisk musikk er kjedelig? 

– Hva er kjedelig? Mye kan være kjedelig. Du kan gå på kino og oppleve en kjedelig film. 


Andresats
Camilla Riple Sortland og Hannah Isabella Røtingen sitter på fjerde rad i Grieghallen. Begge er elever fra Ulsmåg skole. Ingen av jentene har vært på klassisk konsert før, men begge føler seg forberedte. Fra skolebesøket av orkesterpedagogen har de lært om musikkstiler, om hvilke instrumenter som er i familie og hvilke instrumenter orkesteret bruker. Til daglig hører jentene mest på pop. 


– Men, egentlig er det veldig fint med litt roligere musikk også, sier Camilla.

– Jeg bruker det når jeg skal bli litt roligere. 


Rune kommer inn på den store scenen og hele salen roper: «Hei!».

Byens sjetteklassinger er klar for konsert og snart tar byens symfoniorkester barna med ut på en reise gjennom dataspillmusikkens verden.
Når orkesteret avslutter med musikk fra «Super Mario Galaxy» er det like før elevene reiser seg og danser med. Elleville elever gir stående applaus til orkesteret og dirigenten. 


Saken fortsetter under bildet.


Foto: Elevene får møte et ekte symfoniorkester (BFO) i Grieghallen denne dagen. 

Tredjesats
En gjeng med gutter omringer orkesterpedagogen etter konserten. Spørsmålene hagler: Glemte dere Zelda? Hvorfor spilte dere ikke Slade? Har du en babe? maser guttene.

Rune Hannisdal opplevde at elevene også var engasjerte underveis i konserten. 

– Ja, her var mye positiv uro, smiler han.

De to jentene, Camilla og Hannah, forteller om en konsert som var variert og flere av stykkene som ble fremført kjente de igjen. Nå vil de gjerne på klassisk konsert igjen.

«Egentlig så trodde vi at klassisk konsert bare var for gamle folk.»  
 

– Vi trodde det bare ville være sakte musikk, forteller klassevenninnene, som ble overrasket over at det var et helt slagverk med i et symfoniorkester. 
 

– Egentlig så trodde vi at klassisk konsert bare var for gamle folk, ler de to før de springer etter resten av klassen.

Saken fortsetter under bildet. 

Sjetteklassingene Camilla og Hanna Isabella er for første gang på klassisk konsert. 

Tips! 

Hvordan få unger med på klassisk konsert? 
Her får du tips fra orkesterpedagog i Bergen Filharmoniske Orkester: 

1) Ta ungene med på klassisk konsert som på andre kulturtilbud, men ikke begynn med våre torsdagskonserter. Start i stedet med familieprogrammet som går om lørdagene.
2) Gjenkjennelse er viktig, også for barn, ta derfor barna med på en konsert hvor de hører musikk som de har et forhold til.
3) Det er i grunnen mye enklere enn mange foreldre tror, for barna er nysgjerrige. Barn er supre publikummere! 


Skoleprosjektet «Bli inspirert!»: Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) inviterer hvert år alle 6.klassinger på skolene i Bergen kommune til prosjektet «Bli inspirert!» Ved å la elevene oppleve en levende symfonisk musikk i Grieghallen, ønsker BFO å formidle hvilken utømmelig og inspirerende musikalsk verden den klassiske musikken representerer.
Prosjektet utvikles i fire faser:
1) Besøk i klasserommet av orkesterpedagog fra BFO
2) Videre forberedelse på nettstedet: bliinspirert.com
3) Besøk i Grieghallen og møte med BFO
4) Elevene skriver en anmeldelse av konserten.