Ingvild Nielsen_BiB66_013.jpg
01. juli 2020 Publisert første gang i Barn i Byen - Bergen nr. 65/2015.

10 000 timer

Det finnes foreldre som DNA-tester barna sine for å sjekke om de har best anlegg for utholdenhet eller sprint. Det finnes barn som ofrer alt for å nå toppen. Store ambisjoner kan koste dyrt om ikke vi først og fremst gir barna våre mot til å være seg selv.

Tekst: Hege Rognøy Fossåskaret

Mattis er tolv år. Han går på fotballtrening hver fredag, samler tomflasker til lørdagsgodtet og liker aller best Nugatti. Bestevennen heter Weesam. Hun er stjernen på fotballaget, mens Mattis er en av de dårligste. Begge drømmer om å bli verdens beste fotballspiller.

Vinn eller forsvinn
Da fotballaget Vargene får ny trener, er det ikke lenger nok å dagdrømme om å spille som Messi. Treneren har bare plass til de beste på laget, så nå er det vinn eller forsvinn. Weesam finner en suksessoppskrift på nettet som skal redde dem begge. Talent spiller nesten ingen rolle, ifølge oppskriften. Modenhet, langsiktighet og vilje er avgjørende, og med 10 000 treningstimer kan alle bli best i verden.

 «Når barna lærer å tape, blir de også bedre vinnere»

Indre kompass
Forfatter Ingvild Nielsen var selv aktiv håndballspiller i Lyngbø Sportsklubb. Hun hadde store ambisjoner, men valgte å gi seg når det ikke lenger var gøy.

Fokuserer vi for mye på at barna våre skal prestere og være best?

– Barn i dag blir gitt alle muligheter og fortalt at de er fantastiske. Alt er tilrettelagt for at de skal lykkes. Teorien om at det du selv legger ned av innsats, betyr mer enn talentet, gir håp om at alle kan bli enere. Samtidig legger det en stor bør på barns skuldre; taper du, er det din egen feil. Jeg vil ikke være den som moraliserer over barn som er ambisiøse og trener hardt. Men det må være lov å la være å prøve. Og det er like viktig å juble over lagkameratens scoring som sin egen. Når det er sagt; vi skal ikke være så redde for å differensiere. De som trener mye, må få bryne seg på hverandre. Det viktigste er at barna kjenner på magefølelsen og setter sine egne mål. Vi voksne kan hjelpe dem til å finne sitt indre kompass, så får de selv finne ut hva de vil strekke seg etter.

Våge å være ekte
Mange foreldre er kanskje redde for å heie frem de flinke barna?

​– Det er supert med engasjerte voksne på sidelinjen. Voksne som jubler over seier, og som sier det var kjedelig at dere tapte, bedre lykke neste gang. Men hei frem laget, ikke bare ditt eget barn. Og lær dem at man overlever tap også. Når barna lærer å tape, blir de også bedre vinnere. Vi voksne har et felles ansvar for å gi barna en trygghet på hvem de er – uavhengig av prestasjoner. Samtidig må vi sørge for at de har tjukk nok hud til å møte virkeligheten, som er full av krav til prestasjoner.

Flink eller snill?
Mattis rives mellom ambisjoner på fotballbanen og sympati for en venn som trenger hjelp. Er det viktigst å være flink eller å være snill?

– I en stor amerikansk studie utført av psykologer ved Harvard, svarer 80 prosent av de spurte ungdommene at gode prestasjoner eller egen lykke er viktigere enn å bry seg om andre. Vi må lære barna å se andre rundt seg og å yte det de kan, inn i et fellesskap. Noe av det viktigste jeg har lært av min far, som også var trener, er å ha lagfølelse. Laget er flokken din. Budskapet i «10 000 timer» er at alle trenger noen andre. Du kan være den beste på laget, men du blir ikke lykkelig hvis du ikke har noen å dele det med.

Andre Artikler