Kjepphestdronningen

Tekst: Maria Aasebø Rønhovde Foto: Atle Kårstad

En ekte ildsjel
Vel fremme venter en rød stall på venstre side av veien, jeg parkerer bilen og beveger meg ut i regnet, godt innpakket i regntøy og paraply. I døråpningen til stallen sitter Marlen Wollf og venter med et smil. En dame jeg senere skal forstå at er en ekte ildsjel, en som står med åpne armer og baner vei for en flokk med jenter.

Trener, initiativtaker og kjepphestdronning Marlen Wollf

En helt spesiell hest
I stallen er det barn og ungdommer i alderen 6-15 år, de treffes her en gang i uken til organisert trening, mange av dem er her oftere. Jeg treffer blikket til en av dem. Hun har blomstrete genser og lys hestehale, i hånden holder hun en hest. Men ikke en slik hest man vanligvis finner i en stall, denne hesten er laget av mykt pelsstoff og en rundt trestokk. Den har glitrende øyne og kan løftes med en hånd. Det er med spente steg jeg stiger lenger inn i stallen, i dag skal jeg nemlig få være med Bergen Nord Kjepphestklubb på trening.

En klubb som betyr mye
Etter kort tid i stallen kjenner jeg på en lun og varm stemning, jeg føler meg velkommen. På betonggulvet sitter tre av jentene, de hører på musikk og gjør klar kjepphestene sine til dagens trening. I inngangen til stallen kommer jeg i prat med en av pappaene som akkurat har avlevert datteren sin. Han forteller meg at hun i to år har holdt på med kjepphest alene, hun har flere ulike kjepphester og har trent i hagen for seg selv. Han lyser opp når han snakker om kjepphestklubben på Hordvik. Jeg forstår at denne klubben betyr mye for både han og datteren, jeg kjenner at denne søndagen vil gjøre større inntrykk enn ventet, det kjennes fint. Mens vi prater kaster han stolte blikk mot henne, hun som står der med kjepphesten i hånden og prater med lagvenninnene. De bestemmer seg for dagens hodelag* og dekken** til kjepphestene sine. Å ha noen å dele dette med er godt, det er tydelig. Pappaen i døråpningen kan ikke få roset kjepphesttrener Marlen Wollf nok.

"Det er helt fantastisk det hun har fått til her. Fra å drive med kjepphest litt i skjul, har jenten vår nå noen å dele interessen sin med. Marlen er virkelig kjepphestdronningen!"

Et ønske om å dele videre
Klokken slår tolv og dronningen samler engasjert troppen sin til informasjon om dagens økt. Ord som dressur, hopp, galoppsteg og stuss flyr gjennom luften. Jentene står lydhøre og følger med, jeg ser ut på regnet, ingen sier noe på at de om få minutter skal ut å trene i pøsregn.

"Da kan dere gå til ridebanen, hvilken side av veien skal vi gå på? Husk å gi håndsignal når dere krysser veien, slik dere ville gjort på hesteryggen"

Det er tydelig at Wollf har mye kunnskap om hest, og et ønske om å dele den videre med unge spirer. På vei til ridebanen får jeg en innføring i hva hun syns er så flott med kjepphest som treningsform. Hun forteller at det begynte som en mental og fysisk trening for en av døtrene. Hun skulle øve på noe hun syns var vanskelig på stor hest, og Wollf fikk øynene opp for verdien av å benytte kjepphest som læringsform. Med kjepphest som verktøy kunne datteren lære seg banen, bokstaver, vendinger og lignende uten å måtte styre en stor hest i tillegg. Å hoppe hinder med kjepphest gir også en helt egen nærhet til øvelsen. Jentene kjenner fysikken på egen kropp og kan lettere ta hensyn til hesten når den skal geleides gjennom hinder og dressur.

"Det er mindre sjanse for å pushe hesten inn i ubehagelige øvelser om man har kjent dem selv på kroppen, å lære jentene om hestevelferd er en hjertesak for meg"

Barbente tær og våte dammer
Vi er på plass på ridebanen, regnjakkene er på, de fleste jentene har i tillegg joggesko og tights. Et par av jentene er barbeinte. De kan fortelle meg at de har bedre kontroll og bevegelse uten sko på bena. På den gruslagte banen, med små vannpytter her og der, galopperer jentene i oppvarming før de stiller opp og er klar for første øvelse.

"Gå sideførende forbi hverandre på ett og tilbake igjen hit. Skråstill hesten, så bort til bokstaven F, kryss hverandre der og forlenget steg tilbake hit"

Jentene trener på koreografi til juleshow

Beskjeden er tydelig og med faglig innhold, alle jentene ser ut til å forstå nøyaktig hva treneren ønsker. Som synkronsvømmere galopperer de i system, på kryss og tvers, rak i ryggen og med konsentrerte blikk. Jeg lar meg begeistre, de er virkelig dyktige! Etter endt sekvens spør en av jentene om de kan gjøre det igjen. Det er selvsagt velkomment.

Hestestell
Mens jentene fortsetter å øve kan Wollf fortelle meg at mange av jentene har egen hest, eller går på rideskole. Ridetreningen er gjerne en time i uken, mens kjepphesten er tilgjengelig hele tiden. Stallen på Hordvik har derfor blitt en møteplass for mange av jentene. De har egen stallplass til kjepphestene hvor de har oppgaver som rengjøring, fôring og stell. Marlen Wollf legger til rette for at jentene skal ha litt å gjøre når de kommer til stallen og kjepphesten sin.

"Når jeg gjør rent hos hestene pleier jeg å hive inn litt møkk i båsen til kjepphestene, så tar jeg bort fôret og høyet jentene har plassert ut. Når de kommer tilbake neste gang må de gjøre rent, finne høy og fôr, på denne måten lærer de også noe om hestestell"

Høye hinder
Så er det tid for hinder. Alle jentene hjelper til, de setter opp tre baner med ulik høyde på hindrene. Jentene begynner å hoppe og jeg begynner å måpe. Dette er fantastisk! For en prestasjon! På bløt grus i regnvær, galopperende på en kjepphest svever jentene som grasiøse gaseller over meget høye hinder. Og hinderet blir stadig høyere. Jeg lurer på om dette går bra? Med et smil om munnen i rask galopp lyder det tilbake.

"JA! Jeg har hoppet en meter og femten!"

Emilie Hagenes (15) hopper brilliant over hinderet

Jeg er frelst! Det er ikke annet å gjøre enn å forsøke å formidle videre at kjepphest er en idrett. Her får jentene både fysisk trening, samhold, mestring og teoretisk kunnskap. De er engasjerte, dedikerte og dyktige. Sammen har de en felles drøm; Oslo Horseshow og NM i Kjepphest i oktober. Jeg håper de klarer å samle inn nok midler til å dra over fjellet, møte andre med samme interesse og få vise hvor gode de er! Med en nyoppstartet klubb, hvor all deltakelse er gratis, er de avhengig av hjelp utenfra.

En vending
Plutselig står to av jentene ved siden av meg

"Vi vil helst ikke være med i avisen. Du skjønner, vi leser Barn i Byen høyt på skolen og vi er redde for å få kommentarer"

Jeg ser på to jenter som nettopp har gjort merkverdige prestasjoner over hinderet. Men sammen med resten av flokken har de dessverre fått kjenne på negative kommentarer rundt det å drive med kjepphest. Jeg skjønner nå hvorfor den ene pappaen omtalte Marlen Wollf som Kjepphestdronningen. For slik dronningen av bikuben beskytter flokken sin, slik står hun opp for disse jentene. Jeg kan ikke annet enn å lytte bekreftende og love å bli en forkjemper jeg også.

I stallen på Hordvik har kjepphestene en egen bås

Det er rom til flere
Treningen er over. Skal vi tro engasjementet har det vært gøy både for små og store. Etter endt trening blir noen av jentene værende igjen i enden av ridebanen. Der har det samlet seg masse vann til en diger sølepytt, og midt i dammen hopper det en flokk med ryttere og kjepphester. De har satt opp hinder og har helt tydelig enda mer å gi. Med latter og hvin viser de gleden og samholdet i laget. Jeg ser på klokken, det er to og en halv time siden vi begynte treningen. Det er ingen tvil om at disse utøverne er på riktig plass. Fra å være ensomme ryttere i hver sin hage, er de nå et lag som heier hverandre frem i sporten de elsker. Jeg gleder meg til å følge dronningen og jentene videre på reisen. Og skulle det finnes flere ensomme ryttere der ute? Så er det bare å ta kontakt, i stallen er det rom til flere.

Slik lager du din egen kjepphest

Du trenger:

• 1 sokk per hest, her kan alle sokker benyttes.
• Garn, tyll eller annet materiale til man.
• Filt /stoff til ører, øyne og nese (horn til enhjørning).
• Bånd eller tau til seletøy.
• Vatt til stuffing.
• Rundstokk ca. 80 cm.
• Saks, nål, tråd eller heklenål.
• Limpistol (varmt lim).
• Knapper til øyne og eventuelt annen pynt.

1. Sokk og vatt: Fyll sokken med vatt fra tuppen til hælen.

2. Rundstokk: Putt inni rundstokken og fyll på med vatt til hele sokken er full.

3. Garn/tråd: Knyt ønsket tråd nederst på sokken og surr rundt slik at du får en fin avslutning.

4. Limpistol: Form hestehodet og rundstokken slik at hestehodet peker rett frem, ca. 90 graders vinkel. Lim så fast enden av sokken til stokken og avslutt tråden slik at hele enden på sokken skjules. Lim fast. Husk at limpistolen blir veldig varm!

5. Man til hesten: Benytt garn, tråd, tyll eller filt. Klipp deg ønsket lenge fra garn og fest med heklenål eller synål, eller fest remser med tyll med heklenål. Knyter du tyllremsene til sløyfer vil manen stå høyere opp. Vil du ha trekanter som en dinosaur kan du klippe dem i stoff og sy dem fast. Du kan lage den akkurat slik du vil!



6. Øyne: Finn frem ønskede øyne av knapper, korker eller lignende og lim dem på. Du kan også klippe ut øyne i stoff og sy eller lime dem fast.

7. Nesebor og ører: Klipp ut to små rundinger til nesebor og to trekanter til ører. Lim eller sy fast.


8. Hale: På enden av rundstokken kan du lime eller knyte fast tråd, tyll eller stoff til hale.

9. Tau eller bånd: fest på om ønskelig som seletøy til kjepphesten.

10. Enhjørningshorn: Klipp ut en firkant, rull den til en sylinder og sy eller lim fast. Klipp av overflødig stoff og pynt med sløyfebånd. Sy eller lim fast til hestehodet.