En dagstur til Voss

Muligheten for å kunne bevege seg fritt i en vogn i fart, og attpåtil få benytte et lekerom mens du forflytter deg fra by til et vinterlandskap – er tidenes vinn-vinn.

Tekst og foto: Elise M. Rondestveit

Barna spretter opp av sengen denne lørdagen. Selv om vi har valgt å ta et tog som går 10.30, så er de hundre prosent klare for avgang fra morgenkvisten av. Litt av poenget ved denne utflukten er å vise at man kan drøye på morgenen og samtidig få en innholdsrik dag et sted som fra Bergen kan virke langt borte. Og en del av opplevelsen er selve transportetappen.


Foto: Nede på stasjonen, tidlig en morgen ... 

Mens vi venter på toget låner Hans speilreflekskameraet og tar bilder, mens Agnes teller duereir i taket på stasjonen.
Endelig kommer toget og barna marsjerer bort plattformen og inn på valgfri vogn. Vi finner plass med bord mellom oss.

– Se her kan vi ha flaskene våre, mamma, sier Agnes som allerede er godt i gang med etableringen av plass og muligheten ved den. Flaskeholdere og bord som vi kan brette ut – tog er allerede en suksess! Vi blir alle overrasket hvor kjapt det går til Arna, og verden blir med ett litt mindre av at avstander kan forminskes med gode transportmidler.


Foto: Akkurat som ønsket, vi fikk plass i den røde vognen.  

Vi ankommer Voss stasjon. Etter opprustningen av hele området rundt stasjonen, ligger alt så intuitivt plassert for oss turister. Vi skal i turistinformasjonen og den står skiltet med en gang vi kommer av toget og etterpå tar rulletrappen oss opp på direkten til gondolbanen. Med de nye gondolene som kommer hele tiden, er det nesten ingen ventetid før det er vår tur. Det er godt å få kikke og forberede seg for hvordan påstigningen skal bli.

– Jeg vil sitte i den røde, sier Hans. Og jammen fikk vi en rød også. Vognen tar fart ut av åpningen og klatrer oppover. Det uler av vinden som treffer vognen, men den står stødig på vaieren.

– Se mamma, der sitter det noen!

Under oss sitter en gruppe i solveggen ved Voss Folkemuseum. Solen står høyt og de kritthvite fjellene omkranser Vossevangen. Vi skulle egentlig spise risengrynsgrøt på toppen og kjente på skuffelsen over at de ikke hadde nettopp dette denne lørdagen. Men barnemenyen er tilrettelagt for barns overfølsomme smaksløker og vi bestiller hamburger til lunsj i stedet. – Den var skikkelig god, sier Hans. Pjuh! tenker jeg, som hadde solgt inn denne grøt-lunsjen i dagevis.

– Se mamma, de står på ski. Kan vi gjøre det neste gang? spør Agnes og skuer ut vinduet som gir panoramautsikt over både fjell, vangen og Gråsio/Gråsida.

– Når skal vi gå ned på lekeplassen? er neste kommentar. Og det kan vi jo gjøre når vi vil, selv om vi skal rekke og dekke en del, så skal vi likevel gå ditt vinden fører oss. Bokstavelig talt. Vi hopper på en gul gondol og klatrer nedover. Bortsett fra vinden er det helt stille i gondolen. Det er altfor spennende å bli ført utover et stup høyt oppi luften.

– Der er tippoldemor sitt hus, sier Agnes. Og ja, Rognsbakken ligger der, som den alltid har gjort, med det store kastanjetreet som markerer innkjørselen. Barna har aldri truffet henne, men de har likevel en varm tilknytning til henne.

– Kan vi se graven til tippoldemor? spør Hans. Og ja, det kan vi.

– Se, det er is på sjøen, vi må finne krabber! bryter Hans ut.

Jeg vet ikke om jeg har hjertet til å si at det er ferskvann, men det er jo likevel greit å ikke drive med vranglære. Jeg sier at dette er et vann og ikke sjø, og at det ikke finnes krabber her. Det tror han ikke på og begynner å snu på steiner.


Foto: Tiden flyr når man møter vann og stein og is ved strandkanten på Vossevangen. 

Jeg visste ikke på forhånd at vannsiden skulle bli så altoppslukende som den ble. Vi holdt på i evigheter med is-knusing, plukke fine steiner, løsne pinner fastfryst i isen, klappe forbipasserende hunder og diverse steinkasting. Vi runder opp forbi gravplassen og sier hei til tippoldemor, sender et bilde til oldemor, som blir glad, og vender bort mot togstasjonen igjen.

Tiden har flydd av gårde. I all hast rekker vi Kulturhuset hvor biblioteket ligger for å låne en bok hver til togturen hjem. Den kan nemlig leveres inn igjen i Bergen. Genialt!


Foto: En togtur med tanker, lek og flytende landskap. 

Returtoget kommer, og vi har bestilt plasser rett ved siden av lekerommet. Hans var ikke å oppdrive de første 40 minuttene av togturen. Jeg kikket tidvis inn til ham på lekerommet, der hadde han funnet en jevnaldrende gutt.

– Han der er kompisen min, jeg vet ikke hva han heter, sier han.

Agnes leser i boken sin, filosoferer stort med lange blikk ut vinduet og kikker tidvis på babyene som tusler ustødig forbi.


Foto: God tid til å spille mens toget frakter oss trygt til destinasjonen. 

Vi spiller Uno og tiden flyter avgårde, med tidvis distraksjoner fra et naturalistisk maleri som utfolder seg innrammet av togets vinduer.

Fakta: 

Opplevelser på Voss for familien: 

Voss Vind
I vindturbinen på Voss Vind kan alle være supermann. Du også!
www.vossvind.no

Badnajazz
Startskuddet for Badnajazz går fra Torget, lørdag 9.april kl. 12. Da inviteres alle til en feststemt parade gjennom byen. Utover dagen kan barnefamilier oppleve forfattertreff og konserter med spennende artister.
www.vossajazz.no

Kulturhuset
På Kulturhuset kan man blant annet låne bøker på biblioteket, se en film på kinoen og spise god mat på kafeen. Og ikke minst, nyte den flotte utsikten.
www.vosskulturhus.no

Voss Gondol
Ta gondolen opp til Hanguren og bli bergtatt av det nydelige landskapet- både det som venter på toppen, og det som forminskes underveis. Innta nisten ute i påskesolen eller inne på kafeen.
www.vossresort.no

Ringheim kafé
Man kan ikke være på Voss uten å stikke innom den tradisjonsrike Ringheim café for en søt svele eller varm suppe.
www.ringheimkafe.no