Astrid Lindgren: Fortellinger som varer

Tekst: Mai Vabø

Foto: David Zadig, Szabolcs Kovacs, Mai Vabø

Lotta i Bråkmakergata, Emil som gjemmer seg i snekkerbua, Ida og Emil med malte ansikter. Hysterisk morsomt, og samtidig min første leksjon i pest og sykdom, og hvorfor alle ble så redde. Og Ronja Røverdatter, som vi så igjen og igjen på barne-TV. Det var mamma sin favoritt. Godnattsangen om ulven sitter fortsatt i kroppen, både skummel og fin.
Du varg, du varg, kom inte hit – ungen min får du aldrig …
Brødrene Løvehjerte holdt jeg meg derimot langt unna. Min lillesøster elsket historien, men jeg så bare det vonde. For meg var ikke konseptet døden noe jeg ville se, høre om eller oppleve i barnebøkene mine. Først i voksen alder har jeg fått et annet blikk på fortellingen, og sett hvor mye varme og mot som faktisk ligger der, i eventyrene om Kavring og Jonatan i Nangijala og kampen mot Tengil.
Nå møter nye generasjoner de samme historiene. I vår setter DNS opp Brødrene Løvehjerte, mens Fyllingsdalen Teater spiller Ronja Røverdatter etter stor suksess i høst. I 2024 fikk Ronja Røverdatter også nytt liv som Netflix-serie. I tillegg fyller Pippi Langstrømpe 80 år. Astrid Lindgren har fortsatt en naturlig plass i mange hjem.

Alvor på barnas premisser

Det som slår meg som voksen, er hvor mye alvor det finnes i Astrid Lindgrens fortellinger. De speiler virkeligheten, men på en måte som er grei for barn å forstå. Hun skriver om sorg, mot, tap og det å finne seg selv, uten å gjøre det ubegripelig eller for tungt.
Det er selvsagt ikke alt som har tålt tidens tann like godt. Både samfunnet og barndommen i dag er annerledes enn på 50-tallet, og tempoet er høyere. Likevel står kjernen i historiene seg. Lærdommen er der fortsatt.

Populære bøker, ulike aldersgrupper

Elisabeth Skråmestø Wyller, litteraturformidler for barn og unge ved Bergen Offentlige Bibliotek, merker at interessen for Lindgren-bøkene øker når de settes opp som teater eller filmatiseres.
– Vi merker tydelige oppturer i interessen rundt bøkene i forbindelse med forestillinger og nye produksjoner, sier Elisabeth, og viser blant annet til Netflix-serien om Ronja Røverdatter.
Blant de mest populære bøkene i dag er bildebøkene om Pippi Langstrømpe og Lotta i Bråkmakergata.
– Disse passer godt for de yngste, sammen med bøkene om Emil og Ronja, forteller Elisabeth.
Hun opplever også at det ofte er foreldrene som tar initiativet.
– Mange ønsker å introdusere barna for de samme bøkene de selv leste som barn. Det er veldig hyggelig. Samtidig blir noen overrasket over hvor rolig tempoet er, spesielt i starten av bøkene. Det skjer ikke så mye med en gang, og det krever litt mer tålmodighet og ro.
Ifølge Elisabeth passer flere av bøkene best for litt eldre barn.
– Ronja Røverdatter handler blant annet om å bli voksen, finne seg selv og se foreldrene sine litt utenfra. Mange av bøkene tar også opp politiske og voksne temaer på en åpen og fin måte. Det hender jeg anbefaler foreldre å vente noen år før de plukker opp en Lindgren-bok for barna sine.

Hvorfor holder de seg populære?

Elisabeth mener nostalgi spiller en rolle, særlig for voksne som vil lese for barna sine.
– Men det er også snakk om enormt velskrevne bøker, på et nivå som fortsatt holder seg godt. Det er få forfattere som har oppnådd den statusen Astrid Lindgren har. Roald Dahl er kanskje den eneste jeg kan nevne.
For mange voksne handler Lindgren om barndomsminner. For barna i dag handler det om nye leseopplevelser. Når vi leser sammen, går i teateret eller ser serie i lag, deler vi de samme historiene, på tvers av alder.
Det er trolig en viktig del av grunnen til at Astrid Lindgren fortsatt blir lest, sett og snakket om, også 80 år etter at Pippi Langstrømpe først kom ut.