Sukkersøt julekrim

Tekst: Heidi Bøhagen

Illustrasjon: Martin Norell

Er du så gammel at du husker den gangen Pepperkakebyen ble knust? Det var i 2009, og jeg husker harnisken som preget overskrifter og kommentarfelt. Jeg husker at jeg tenkte: Dette må være Vestlandets mest forhatte person for øyeblikket. Og det gjorde antakelig inntrykk for forfatter Irene Ahnell også, for boka «Mysteriet i Pepperkakebyen» er garantert inspirert av fortidens hendelse. Her er det altså Pepperkakebyens store stolthet, et enormt pepperkaketre, som ramponeres i nattens mulm og mørke. Jakten på pepperkake-pøbelen er det som driver fortellingen.

«Mysteriet i Pepperkakebyen» er en illustrert julekrim i 24 kapitler, i god gammeldags Agatha Christie-stil. Her møter vi frøken Pomerans som en slags juleversjon av Miss Marple. Tusseladden er hennes side-kick, en foreldreløs jente som sofa-surfer rundt i det rause pepperkake-nabolaget som aldri går tom for kaker og søtsaker synes det som. Om noen får assosiasjoner til Snøfall er det ikke feil. Her er det en rekke inspirasjonskilder å spore. Også «Et julekvad» av Dickens, og til og med «Twin Peaks». Jakten på referanser blir nesten et detektivarbeid i seg selv, kanskje særlig for den voksne leseren.

Akkurat som i virkeligheten, starter en hevngjerrig klappjakt på den frekke pepperkake-knuseren. Mobben er mer opptatt av å finne en syndebukk, enn å ta for seg fakta og bevis. Dermed faller mistanken raskt på byens eneste grinebiter, Mulke-Monsen. Han blir sendt i kakebu og skal settes i bakestokk på torget, til spott og spe. Men frøken Pomerans virker ikke overbevist om at de har tatt riktig (kake)mann.

Som man kan se er boka like stappet av ordspill som en krembolle på fastelaven. Eller; boka spruter av språklig overskudd lik en rødbrus som har stått ute i solen. Det kunne tippet over i det parodiske, men språket er så godt, og historien så stødig, at jeg godtar både rollefiguren Sara Bernard og inspektør NonStop. Igjen har forfatteren bakt inn (!) referanser til både store og små. Jeg humrer for meg selv.

Men denne boken egner seg definitivt til høytlesing, som en litterær julekalender gjennom desember måned. Hele familien kan gjette hvem den onde kake-knuseren er, mens de tyller i seg den sprudlende prosaen. Boka er nok særlig egnet for alle bergensbarn som har et forhold til Pepperkakebyen, men også de som liker bestselgere som Detektivbyrå nr. 2 eller LasseMaja.

Og du? Skulle du bli litt snopesjuk av alle kake-referansene så finnes det jammen meg oppskrift på frøken Pomerans fabelaktige scones saftige sukkerlake til sist i boken.

Herved anbefalt. Vel bekomme!