Av juniorreporter Leonora Ulvestad

Jeg heter Leonora, er 10 år, og har alltid elsket å synge. Å synge gir meg godfølelsen. Musikk er for meg å dele noe vakkert, og god musikk tar deg med på en reise i følelsene dine. Jeg synger med familien min, med en venninne på skolekonsert, med koret mitt, eller bare helt for meg selv hjemme eller ute i naturen.

Jeg er så spent at jeg bare har sovet noen få timer når jeg møter resten av gjengen fra koret på Bergen lufthavn en tidlig morgen i april. Kofferten har jeg pakket selv, og det er første gang jeg skal reise til utlandet uten mamma! Vi er fem jenter som skal dele hotellrom, og rundt 100 personer som skal reise sammen til Berlin. Byen er kjent for kunstnerisk frihet og regnes som et av Europas sentrum for kultur, kunst og musikk.

Vi skal på turné! Jentekoret, guttekoret, ungdomskoret, dirigentene og noen voksne som har tatt på seg ansvaret med å bli med oss. Alle er skikkelig gira og gleder seg stort til opplevelsene som venter oss de neste dagene.

Vi er heldige som har noen av landets beste musikalske instruktører og ledere hos oss i Collegium Vocale. De er utrolig flinke til å dele av sin kunnskap og å lære oss store og vanskelige verk. Men de har troen på at vi klarer det med hardt arbeid og mye øving, og resultatene er rett og slett magiske! Vi har fremført både Puccinis Messa di Gloria og Handels Messias sammen med profesjonelle orkestre og sangere, og jeg er sikker på at hvis du kommer på en av konsertene våre, vil du forstå nøyaktig hvilken magi jeg snakker om.

Musikk skaper samhørighet, ikke bare mellom oss i koret, men også ut til alle som får høre det vakre vi skaper sammen. Den kan trigge minner og kanskje en tåre eller to. Målet vårt er å røre ved noe i de som hører oss, å få dem til å føle noe spesielt.

Flyturen til Berlin går unna på et blunk, og vi har et tett program å følge fra første stund. Etter lunsj besøker vi Berlinmuren og holder vår første konsert her. Det gikk bra! Tilbake på hotellet er det mye god latter, lek og moro mellom alle koristene. De er virkelig en utrolig fin gjeng. Vi legger oss med et smil om munnen, og jeg glemte nesten å ringe mamma for å si god natt.

Neste dag blir en av de travleste av turen. Vi får æren av å holde konsert i byens største kirke, den fantastiske Berlinerdomen. Den er protestantisk og nydelig utsmykket, og har utrolig flott akustikk. Vi suger til oss inntrykk og knipser bilder hvor enn vi går.

Ferden går videre til Bebelplatz, der den kjente bokbrenningen fant sted i 1933. Da brant en propagandaminister over 20.000 «utyske» bøker. På Bebelplatz finner vi også den katolske St. Hedwigskatedralen, som ble innviet for 250 år siden. Den er et majestetisk syn utenfra, men inne er den helt hvit, i sterk kontrast til utsiden. Vi står i en stor sirkel ikledd kor-kappene våre, mens vi holder konsert der inne. Stemmene våre fyller rommet på en nesten hellig måte. Det er en stor opplevelse som gjør inntrykk på både korister og tilskuere. Jeg har gåsehud over hele meg, og det kiler i magen. Det er noe helt unikt å kjenne på hvordan musikken kan trenge inn i oss mennesker. Den setter spor.

Operahuset Staadsoper står også på agendaen. Det blir bare en kjapp titt for oss yngste, men ungdomskoret er så heldige at de får gå på konsert der om kvelden.

På lørdag venter Sjømannskirken på oss for vår neste opptreden. Vi spiser grøt der og fortsetter dagen med shopping, besøk i Dyrehagen i Berlin og et deilig måltid på restaurant. Det er så mye å ta inn, så mange spennende ting som skjer, at det nesten ikke er plass til alt i kroppen. Innen søndag, og vår siste dag og siste konsert i Berlin for denne gang kommer, er vi alle helt utslitt av inntrykk. Collegium Vocale blir tatt godt imot i Kirche zum Vaterhaus, og vi får en fantastisk opplevelse også her.

For en reise dette har vært. Jeg føler at jeg har vokst så mye på bare noen få dager. Vi har delt mye sammen. Vi har gått mange skritt på kryss og tvers av byen de siste fire dagene, og kanskje vært litt lenger våken enn vanlig. Vi er slitne på en god måte, og fellesskapet i koret er til å ta og føle på.

Noe av det fineste med koret for meg er samholdet og inkluderingen. Her lærer man å tro på seg selv og føle mestring, samtidig som man er en del av noe større. Jeg stortrives i koret mitt og har blitt tatt hjertelig imot her fra første dag av både barn og voksne! Jeg kan varmt anbefale deg å prøve hvis du liker å synge og samtidig være en del av et godt miljø!