Tekst: Kristoffer Antonio Skinlo

En mannlig gorilla kan styre over en familie på nærmere 30 medlemmer, og har ansvaret for beskyttelse og mat til alle! En pappa-løve er forberedt på å ofre livet sitt for å beskytte sin flokk fra farer. Keiserpingvinene står urørlig i kulden i to måneder for å beskytte eggene til sitt avkom, gjerne til de selv mister halvparten av sin egen kroppsvekt. Og i en myk sofa, i en godt oppvarmet leilighet, ligger jeg med beina på bordet og googler «nyfødt sover med åpne øyne – normalt?». (Svaret er ja.)

 

Da jeg i februar fikk den store glede av å bli far for aller første gang åpnet det seg en ny verden av spørsmål og situasjoner. Sjøhestfedre går så langt som å ta både selve graviditeten og fødselen for sin bedre halvdel, mens jeg under fødselen følte meg som materialforvalter i breddeidretten, der jeg sørget for ferdigblandet saft og at den våte kluten i min samboers panne var passe kald. En klar seier til småfiskene der.

 

Starten på min datters liv var regelrett kaos og farsinstinktet kicket inn i tide og utide. Jeg var redd hun druknet da hun kastet opp fostervann, og trodde ungen skulle eksplodere første gangen hun nøs. Jeg trodde jeg så syner når barnets avføring gikk fra svart til grønn til brun til gul på fem dager. Alt helt normalt, naturlig nok, men si det til en som ikke har sovet på tre døgn.

 

Jeg var forberedt på det å skulle beskytte mor og baby fra moderate farer, som lett trekk fra vinduet, følelsen av å være småsulten, og oldeforeldre som deler bilder på sosiale medier uten samtykke. Lite visste jeg at alt jeg som far gjør, både er for mye og for altfor lite samtidig. Avhengig av om du spør foreldregenerasjonen min eller influensere.

 

Det er ingen som vil du skal stole på dine egne dyriske instinkter. Her er det bare skudd i blinde fra 80- og 90-tallet, eller total overkompensasjon som gjelder. Er du ikke ernæringsekspert, fysioterapeut, barnepsykolog, astronaut, aktivitetskoordinator og barnelege samtidig? Du suger som forelder. Har du oversikt over når barnet spiser og sover, eller en generell formening om barns utvikling? Du suger som forelder.

 

Greit, så hadde det kanskje vært fint med en advarsel om at nyfødte bæsjer som om noen tråkker på en sennepsflaske, og at du i mangel på søvn og hjernekapasitet synger oppdiktede nattasanger om ting du ser i rommet. Og hvordan er det egentlig meningen at man skal kunne vaske 953 gulpekluter daglig?

 

Samtidig er det noe deilig animalsk ved det å starte med blanke ark, og totalt hengi seg til denne lille hjelpeløse klumpen som ligger foran deg (og mest sannsynlig er forelsket i lyspæren bak deg). Å dedikere all din tid og hele ditt følelsesliv til barn og partner, uten å bli kalt overbeskyttende. Å la dine egne instinkter plukke opp på hva ditt barn trenger, uten at en amerikansk 24-barnsmor på Instagram skal fortelle deg det.

 

Jeg er kanskje intet rovdyr, men jeg er 100 prosent klar for å være den beste pappaen noensinne til min kjære datter hele livet, og jeg sloss gjerne mot en løveflokk om jeg må. Men, hei, sjøhestfedre, dere kan roe det ned et par hakk.