Glem alt om å eie egen hytte

TEKST og FOTO: Elise Rondestveit MEDTESTER: Agnes R. Drange (6,5)

På Øvre Laksevåg ligger friluftsanlegget Krohnegården. Det er nært byen, men likevel skjermet fra bebyggelse. For min kompanjong, Agnes, og meg, er det som å ha funnet gull og diamanter. Og her et sted ligger «Egget» – byens siste tilskudd av gratis hyttetilbud som vi er på vei til å teste ut.

Gigantisk kongle
Tilkomsten minner om en engelsk slottshage med godt opparbeidet gangvei som leder naturlig mot vannet. Under oppdragets omstendigheter er vi mest nysgjerrig på om vi klarer å se hytten fra gangveien. Vi kikker til høyre i enden av gangveien, inn mot skogen og ser toppen av noe som ligner en gigantisk kongle.

I takt med at vi kommer nærmere, vokser også Egget – som om det kommer opp fra jorden.

Vi følger stien inn mens vi vasser i modne blåbær. I takt med at vi kommer nærmere, vokser også Egget – som om det kommer opp fra jorden. Som Romas Pantheon Hytten er nedfelt i terrenget som en underfundig og forvokst kjempekongle.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Agnes er klar for overnatting i Egget. 

Selve hytten er dekket av lag på lag med små plater av ubehandlet spon som vil råte med tiden. Tanken er et subtilt uttrykk som vil bli en del av skogen, samtidig som platene er enkle å skifte ut. To vinduer lokker oss til å måtte kikke inn før vi åpner døren. Vi legger nesen mot hvert vårt vindu. Altfor nysgjerrige fisker vi frem nøkkelen.

En dome åpenbarer seg og den lange pipen fra peisen tvinger blikket opp mot det runde glassvinduet i taket, som gir meg umiddelbare assosiasjoner til Romas Pantheon. Lyset maler veggene så langt det rekker nedover de buede veggene.

– Lurer på hvordan det er å se på vinduet i taket når det regner? kommer det fra Agnes.

Det lurer jeg også på og håper på regn på denne fine dagen. Selve oppholdsområdet er definert av en opphøyd buet trekonstruksjon i ask som velter opp fra gulvet. Mot veggen lener plank seg mot buen, som danner et ryggstø. Vi tester ut og lener oss bakover.

– Her kan vi sitte og lese bok senere, konstaterer Agnes.

«Hytten vår»
Jeg liker hyttens intuitive uttrykk. Betonggulvet rundt peisen og ved inngangen blir en åpenbar gang. Det enkle og gjennomtenkte gjør at man deler inn i soner alt ettersom hva man har med seg – og det er nettopp det som instinktiv skjer. Det er varmt ute, men kjølig og svalt inne. Selv om vinteren er fjern fra minnet på en slik dag, slår tanken meg likevel hvor koselig det må være i den lille, store konglen med snødekte omgivelser. Agnes sier vi også må prøve ut vinterversjonen av Egget, og jeg nikker.

Når vi har rigget oss til bestemmer vi oss for å utforske området. Mens vi plukker blåbær og blir lilla på tungen og fingertuppene, rusler vi bort mot badeplassen. En grønn flytemadrass blåses opp i utålmodighetens kappgang. Agnes er tydelig stolt over nattens camp og snakker med overlegg høylytt om «hytten vår».

Vi setter oss på en stor stein ved vannet, nær en buet tribune med muligheter for grilling i midten.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Agnes er fornøyd med at hytten hennes også gir bademuligheter. 

En salig ro
Etter to timers bading og med svømmehud på fingre og tær, somler vi oss tilbake til hytten. Vi henger vått tøy på trærne utenfor som tilbyr en grein. Vi legger oss begge i soveposene for å få varme, med stoffet godt snurpet opp under halsen og rundt hodet.

– Hva er den lyden, regner det? spør Agnes.

Det er ikke regn, men vinden som rasler i trærne som omslutter hytten. På veggene glinser stråler av refleksjon fra vannet. Det danser rundt i urytmiske takter, og jeg vet ikke om det er badingen eller hytten, eller kombinasjonen av disse som gir oss begge en salig ro der vi prøver å få tak i takten til strålene.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Egget ligger rett ved badeplassen til Storavatnet på Melkeplassen. 

Det går ikke lenge før min lille sjøhest er klar for mer bading. Hun har funnet seg så til rette i omgivelsene at hun ikke har tid til å vente på sin mor før hun piler ut døren, røsker badetøyet ned fra en grein og febrilsk prøver å få armer og bein inni de rette hullene.

Vi står barbeint utenfor på hver vår store stein og pusser tennene. 

Til stede i nuet
– Kom, nå går vi! kommanderer hun. Etter enda mer bading og noen kjappe grillpølser, bestemmer vi oss for å være i hytten resten av kvelden før vi legger oss. Vi står barbeint utenfor på hver vår store stein og pusser tennene. Det er deilig å kjenne hvordan et sted som dette ikke teller minutter.

Krohnegården har hatt så mye å tilby at man ikke søker bort. Man vil bare være her. Raske setninger om hva som må gjenoppleves i morgen dysser Agnes inn i søvn, i et egg, i en skog.

FAKTA:

Egget er Bergen kommunes siste tilskudd av gratis utlånshytte for alle familier med minst et barn under 12 år. 
Hytten er enkelt utstyrt og for å overnatte må du ta med noe å sove og sitte på og egen ved for oppvarming.
Egget ligger ved Storavatnet på Melkeplassen, bare noen meter fra Krohnegården badeplass hvor det er tilrettelagt for toalett som hyttens gjester kan bruke. 
Det er studenter ved Bergen arkitekthøgskole som har tegnet og bygget hytten. 
Egget blir lagt ut for utlån fra september på nettsiden til Aktiv kommune, på samme måte som Tubakuba på Fløyen.
For booking: www.bergen.kommune.no/aktivkommune