Premiere! Mummitroll i Bergen

Tekst: Anders Skogrand Foto: DNS presse/Siri Breistein

Det er flom i Mummidalen. Mummitrollet, Lille My, Fru Filifjonka og hennes tjener Misan blir klimaflyktninger og får midlertidig opphold på et sted som for dem er helt fremmed og annerledes enn alt de tidligere har opplevd. De aner ikke at dette er et teater. De får en svært brysk velkomst av teaterrotten Emma. Det er få dager til premiere, hennes skuespillere er forsvunnet og hun har virkelig ikke tid til å drive flyktningemottak.

Sjelden gjest på teateret
«Mummitroll i kulissene» av Tove Jansson er høstens familieforestilling på Den Nationale Scene. Mummitrollet er en karakter de fleste av oss har et forhold til – fra bøkene, filmer, tv-seriene og fra veldig mange spin-off produkter. Likevel er det sjelden at Mummitrollet dukker opp på teateret. Årets hovedrolleinnehaver, Pål Rønning, ble født samme året (1975) som dette stykket sist ble satt opp på DNS. Da var det Jon Eikemo som spilte Mummitrollet.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Som barn var Pål Rønning redd for mye, som innbruddstyver og farlige dyr. Skuespilleren synes det er fint at barneteater fanger opp denne angsten, og fremhever Mummitrollets filosofiske kvaliteter.  

Angst er ok
– Som voksen har jeg skjønt at Tove Jansson skapte et univers som lodder dypere enn bare tøys og moro, sier Pål Rønning. Han har lest at et av temaene Tove Jansson var opptatt av var katastrofeangst. Noe han kjenner igjen.

– Jeg var som barn redd for mye, som innbruddstyver og farlige dyr. Jeg synes dette er et spennende tema, og det er bra at teateret kan si noe om at det å være redd gjelder oss alle, at det er helt ok, forteller skuespilleren. Pål Rønning mener at «Mummitroll i kulissene» er et småfilosofisk stykke.

– Jeg håper at barna og de voksne kan gå hjem etter forestillingen og filosofere videre sammen.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Endelig er Mummitrollet tilbake på en scene i Bergen. 

Kjærlighetserklæring
«Troll i kulisserna» (originaltittel) er Tove Janssons kjærlighetserklæring til teateret. Mummitrollet og vennene skjønner ingenting når de ankommer det underlige huset som mangler en vegg.

– De er helt blanke. Hvor er vi? Etterhvert oppdager de rare ting, som for eksempel scenetrekket, sier Pål Rønning.

Plutselig blir det sommer og Mummitrollet drømmer seg tilbake til late sommerdager. så blir det dradd ned et scenetrekk, og det blir storm. Den bistre teaterrotten, spilt av Christine Hope, finner ut at flyktningene er det eneste hun har, så hun setter dem til å skrive og sette opp en forestilling. De vet ingenting om teater, så hvordan skal dette gå? De oppdager at det å lage en forestilling handler om å samarbeide og finne nye sider hos seg selv. Når faren er over og de kan forlate teateret, vil ingen av dem reise.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Forestillingen handler om å være redd for forandringer og lengte etter det trygge, forteller regissør Catrine Telle. 

Et undrende stykke
Regissør Catrine Telle synes det er tøft at DNS setter opp forestillingen.

– Du kan si at dette rett og slett er en slags motvekt mot diverse barnekultur, sier regissøren.

– Det er et filosofisk, ikke alvorlig, men undrende stykke for barn, om tilværelsens uutholdelige uforståelighet. Dette universet er et virkelig univers i et naivistisk barneformspråk. Det handler om å være redd for forandringer og lengte til det trygge, og dette er noe alle barn vet og kjenner. Det er en tilfeldighet i forhold til manuskriptet at det er en parallell mellom dagens flyktninger og teaterstykket. Samtidig skaper denne referansen enda en grunn til å lage denne oppsetningen, understreker Catrine Telle.

Ikke undervurder barna
Regissøren har selv oversatt stykket og kjenner det godt. Catrine Telle har forventning om at de skal lage en morsom forestilling – og en eller form for galskap. Telle er spent på kontakten med publikum, men tror at vi ofte undervurderer barn.

– For noen barn er Mummi veldig attraktivt, for andre er det litt sånn skummelt – så vi får se. Når regissøren får spørsmålet om stykket har appell for barn i dag, tar hun seg en lang tenkepause og drikker litt fra Mummi-koppen sin.

– Tja, det vet jeg ikke om det har for å være helt ærlig!

– Men om vi får det veldig naivistisk, så er det veldig morsomt. Til sist i historien er det veldig klovneaktig morsomt når de skal prøve å oppføre stykket, avslører Mummitroll-regissøren.

Om «Mummitroll i kulissene»

Regissør: Catrine Telle. Skuespillere: Pål Rønning, Christine Hope, Reny Gaassand Folgerø, Stig Amdam, Ane Skumsvoll, Marianne Nielsen, Åge Vaksdal.
Tove Janssons «Troll i kulisserna» bygger på boken «Farlig midtsommer». Stykket hadde premiere i Helsingfors i 1958. Senere ble stykket satt opp i Stockholm (1959) og i Oslo (1960).

Foto: Som voksen har jeg skjønt at Tove Jansson skapte et univers som lodder dypere enn bare tøys og moro, sier skuespiller Pål Rønning.