– Ikke si høydeskrekk

Tekst & foto: Mette Paust-Andersen

Av klatreinstruktør Bea Janke har jeg fått vite at det hun omtaler som 16 gress­hopper skal innta klatreveggene i Lehmkuhlhallen denne morgenen. Sommerferien har startet, men sokkene er likevel våte i skoene. Idet jeg kommer inn dørene til hallen står de såkalte gresshoppene, en gruppe barn i alderen åtte til 12 år, der allerede. De skal falle mot bakken, frivillig, i en uke. Omgitt av stupbratte klatrevegger ser de nye klatrerne noe mindre ut enn de egentlig er.

Først har vi en dam, så lager vi et tre, så kommer slangen rundt treet og nedi dammen 

Vekten av to biler 
Jeg kjenner at det knekker i knærne, suger i magen og svartner for øynene bare jeg tenker på å skulle se nedover fra en vegg, som jeg kun er festet til med grep som er et par centimeter dype, et tynt tau og et beskjedent lodd av en klatrepartner i den andre enden. Det er ikke bare mitt blikk som er noe betenkt idet det følger veggen oppover mot toppen, mens Bea forteller om hvordan det tynne tauet kan tåle vekten av to biler, bare vi knytter en skikkelig knute.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Mens Mads allerede henger i veggen, gjør klatrekomisene Ulrik og Mats seg klare. 

– Først har vi en dam, så lager vi et tre, så kommer slangen rundt treet og nedi dammen, repeterer Snorre, Mats, Mads og Ulrik, som står med hvert sitt tau i hendene. De utgjør en av de fire klatregruppene, og er nå kommet til stasjonen hvor de lærer å knytte åttetalls-knuter.

Prøv noe nytt!
En glinsende rød fotballtrøye får meg til å tenke på baner og ball heller enn vegger og knuter, og jeg lurer på hva som får en fotballspiller opp i klatreveggen?

– Det å prøve noe nytt er viktig, sier Mats.

– For hvis du ikke gjør det kan det være at du går glipp av tidenes gøyeste aktivitet. Det er Snorre enig i:

– Før var jeg bare på iPaden og sånt, men så fikk jeg høre om klat­ring, og det synes jeg er veldig gøy.

– Dessuten er det praktisk å lære noe man kan bruke, sier Mads med biter av grønn tape i munnen.

– For eksempel til å hente en katt.

Det er en dårlig ide å snakke om høydeskrekk med barn 

Ada, som har nådd toppen av den store klatreveggen allerede før lunsj den første dagen, gliser ved siden av meg. På spørsmålet om hva hun selv tenkte når hun slapp seg fra veggen, svarer hun nærmest irriterende modig: 

– Johoo! Det er gøy! Som en karusell!

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Klatreinstruktør Bea Janke viser hvordan man sikrer tauet. Bea mener at klatring er en utmerket aktivitet for familien. Ikke bare lærer man å ha tillit til og respektere hverandre, men i tillegg er det god trening – og sosialt.

Mye mestring i klatring
Etter hvert som at klatrepartnerne begynner å bli kjent – med hverandre, utstyret og veggene, begynner også gresshoppene i dem å bli mer frem­tred­­ende. Mads dingler, rød i fjeset og hvit over knokene, opp ned i noen tau.

Gunnhild, som var litt bekymret for høyder, griper en grønn klosse etter en gul klosse, og har allerede nådd langt over halvveis i den store klatreveggen, mens Jakob står fornøyd i toppen av en buldrevegg han ti minutter tidligere pekte ut som «for høy». Hvitt kalkpulver står som små skyer i rommet, og blander seg med lydene av skrekkblandet fryd, hvin og iherdig klatreprat. Målet med klatrekurset er for noen å komme helt opp til toppen av veggen, for andre er det å komme halvveis. Eller i alle fall en meter. Klatreinstruktør Kalle Bugge hevder at klatringen er givende, uansett.

– Det er mye mestring i klatring, uansett om du er flink eller ikke. Og det som er så kult, er at du må slå ditt eget hode, før noe annet, understreker instruktøren.

Før var jeg bare på iPaden og sånt, men så fikk jeg høre om klatring

Ikke si «høydeskrekk» 
Stikk i strid med hva jeg selv har gjort denne dagen bemerker Bea:

– Det er en dårlig idé å snakke om høydeskrekk med barn. Hvis du spør om barna er redde for å gå opp i veggen, så blir de redde og stopper etter tre meter. Hun studerer meg og de 16 gress­hoppene som henger i veggen.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Buldrerommet på Fantoft er åpen for alle. En trygg startplass om du har lyst til å prøve deg på nye høyder. 

– Dere vil nok stole litt mer på dere selv i slutten av uken. Med forbud om å si ordet «høyde­skrekk», en viss trang til å bevise at også jeg stoler på det knirkende tauet og Bea som roper fra bakken at det er for dumt å gi seg før man er på toppen, har jeg i slutten av uken ikke annet valg enn å bestige klatreveggen selv. Med frykten og svetten dampende opp skjortekragen, skjelvende fingre og kalk på buksen lander jeg omsider trygt på bakken og kan karre meg ut i sommerregnet igjen. Litt modigere nå enn da jeg kom.

Om Klatrehorisonter:

Klatreinstruktørene Beatricé (Bea) Janke og Karl Oskar (Kalle) Bugge står bak Klatrehorisonter som arrangerer klatrekurset for barn.
Fokuset på kurset er klatrelek, utfordring, mestring og samarbeid.
Klatrehorisonter holder følgende to klatrekurs på Fantoft klatre- og treningssenter:
1) Uke 41, man–fre: kl.10–15. 8–12 år (både eller uten klatreerfaring). Pris: kr. 2200,- (inkl. klatreutstyr, instruktører, leie av klatrevegg).
2) Uke 41, man–fre: 3-timers kurs for barn med klatreerfaring. Kl. 15–18. 11–16 år. Lær blant annet om skadeforebygging og om ulike treningsmetoder. Pris: kr. 1400,- (inkl. klatreutstyr, instruktører, leie av klatrevegg).
Påmeldingsfrist for begge kurs: 1. oktober.
Påmelding til: klatrehorisonter@gmail.com

Du finner også oversikt over innføringskurs i klatring på Studentsamskipnaden i Bergen sine nettsider. Klatrekurs for høsten 2016 ligger klare: www.sib.no/no/trening/klatring.
Påmeldingskjema på nettsiden eller via epost: fantofthallen@sib.no eller lehmkuhlhallen@sib.no.
Buldrerommet på Fantoft er åpen for alle. En trygg startplass om du har lyst til å prøve deg på nye høyder.
Også ute i naturen er det fine klatremuligheter: Bestig steiner, trær og fjell!