Ekte «girl power»
Tekst & foto: Siri Breistein
– Jeg har brukt mye lengre tid på denne boken enn noen andre av mine bøker.
Eldrid Johansen møter Barn i Byen på trappen foran Historisk museum, og snart er vi omgitt av gjenstander fra egyptisk tidsalder. Stemningen er satt for en bokprat om faraoer, gravkamre, hieroglyfer og mysterier.
Saken fortsetter under bildet.
Foto: Dilla på Egypt. Eldrid Johansen besøker Bergen Museum for første gang og blir imponert over samlingen fra det gamle Egypt.
Barnebok om faget sitt
Eldrid Johansen har skrevet 22 barnebøker, og den siste i rekken betyr noe helt spesielt for den rutinerte barnebokforfatteren. Hun er forfatter, skuespiller og religionshistoriker og med «Faraos forbannelse» bruker hun sitt eget fagfelt som utgangspunkt for bokens handling. Syv år tok det å skrive boken.
– Jeg måtte gjøre det ordentlig når jeg først skulle gjøre det. Utfordringen var å knytte to jenter fra nåtidens Norge som reiser på pappatur og er turister, til et sant historisk mysterium.
En forsvunnet farao
For bokens mysterium om den kvinnelige faraoen, Hatshepsut, som regjerte i hele 22 år, og som plutselig ble usynlig i historiebøkene, er helt sann.
– Hun er rett og slett blitt sensurert ut av historien og fjernet fra alle kongelister. Noen har jobbet hardt for å fjerne alle spor etter henne, og hvorfor det? Hun skulle egentlig begraves i kongenes dal sammen med alle de andre faraoene, men da de for 100 år siden åpnet hennes sarkofag var mumien vekk. For bare ti år siden ble det oppdaget at en mumie, som man trodde var en helt vanlig dame, viste seg å være selveste Hatshepsut.
«Det er viktig at barn får oppsøke noe som er ekte og får komme til et sted hvor de kan se og gjenoppleve historien.»
Eldrid Johansen har vært fascinert av det gamle Midøsten så lenge hun kan huske. Som tyveåring besøkte hun Egypt for første gang og ble nesten slått i bakken, av både den intense varmen og de massive historiske byggverkene.
Jenter i hovedrollen
Eldrid Johansen lanserer en helt ny teori om Hatshepsuts forsvinning og hvorfor alt ble hugget vekk etter henne.
– Jeg har jo lurt på om det er lurt å lansere nye forklaringer på mysteriet i en barnebok og ikke i en artikkel for religionshistorikere.
– Men, hvor sjelden er det med kvinnelige faraoer?
– Det er fire–fem tilfeller opp gjennom historien, men Hatshepsuts er spesiell fordi hun regjerte så veldig lenge. Hun opptrådte med skjegg og manneklær og ble omtalt som både han og hun for å legitimere at hun var farao og guds sønn.
«Faraos for-bannelse» blir av anmeldere omtalt som både «girl power» og «feministisk mysterium», er du enig i dette?
– Bokens hovedroller spilles av to modige jenter, samtidig som det handler om to sentrale kvinnelige ledere, Hatshepsuts og hennes datter som også forsvant ut av historien. Det hadde vært heftig om to kvinner, mor og datter, ble faraoer etter hverandre. Tenk, det kunne jo ha forandret alt i ettertid!
– Boken viser at det finnes mange sterke kvinnelige leder langt tilbake i tid. Vi burde vite om dem og løfte dem frem som eksempler til våre døtre – og ikke bare dagens rosabloggere.
Saken fortsetter under bildet.
Foto: Mumiemøtet. Eldrid foran en ekte mumie på Bergen Museum.
Ekte saker
Museumsrommet er stille. I en glass-kuppel ligger en mumie, en bitte liten menneskekropp. Men hva kan dette stille museumsrommet gi dagens barn?
– Det er viktig at barn får oppsøke noe som er ekte og får komme til et sted hvor de kan se og gjenoppleve historien. Det er en historie knyttet til hvert eneste objekt her inne. Kanskje kan man lese seg opp på noen av tingene på forhånd, for på den måten å gi barna en mulighet til å leve seg inn i andres situasjoner og en annen tid, forteller Eldrid som selv lokker egne barn på historiske feriereiser.
– Dette er ekte greier. Det er viktig som en motvekt mot alt det kjappe skjermgreiene, sier Eldrid Johansen før hun pakker sin egen skatt nedi vesken sin.
Fakta:
Eldrid Johansen er sanger, religionshistoriker og barnebokforfatter og har blant annet skrevet 15 bøker i Løvebok-serien. Nå er hun aktuell med «Faraos forbannelse», utgitt på Mangschou forlag, 2017.
«Faraos forbannelser» er nominert til Arks barnebokpris 2017. ARKs barnebokpris er en litterær pris for årets beste barnebok. Juryen består av 10 000 femte-, sjette- og syvendeklassinger fra hele landet.
Besøk Bergen Museum og opplev skattene fra det ekte Egypt!
De Kultur-historiske Samlinger gir deg en mulighet til å gjenoppleve Egyptens stemning og mystikk. I utstillingen «Evig liv i det gamle Egypt» får du et møte med de gamle egypternes graver og gravskikk. I Norge finnes det fire menneskemumier og to av disse er i Bergen Museum!
Museet er åpent: Tirsdag–fred: 10–15, lørdag og søndag 11–16.
Inngang kr. 60,-, gratis for barn.
Arrangementer:
31.10: Halloween. Besøk et mørkelagt museum, kl. 18–21. Historisk Museum.