Dukketeater_03.jpg
31. mai 2021 Publisert første gang i Barn i Byen-Bergen nr. 91/2021

Kunsten å lage alt av ingenting

17 år og en pandemi måtte til for å lage et hull.

TEKST: Nhu Diep FOTO: Tove. K. Breistein

Frode Grytten og Marvin Halleraker sin barnebok «Hull & Sønn» fra 2004 skal endelig bli til teater. Familieforestillingen får urpremiere under Festspillene og vil romme et mangfold av sceniske uttrykk: Figurteater, skyggeteater, masker og konvensjonelt skuespill.

Etter to uker med intensiv tankevirksomhet, forsking og testing av ulike materialer og proto­typer, har besetningen nå tatt steget videre og flyttet inn til scenen i Kongesalen. Vi er på dag to der de prøver ut dukkene på golv.


Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Jan Holden og Yngve Seterås lager en forestilling av ingenting. 

Fra side til scene

– Så det er denne scenen vi jobber med nå, forteller Jan Holden og holder frem boken. Det er et oppslag som viser sortkledde inspektører som puster i nakken på arbeiderne mens de jobber i fabrikken. Som tatt rett ut fra boken står disse karakterene også på scenen, men i 1:1 størrelse, som ekte mennesker og dukker og en slags hybrid,- maskemennesker. Iført en gråbrun arbeidsdrakt, jumper Jan bort til de andre og finner sin plass på scenen.

– Bare husk at vi er veldig tidlig i prosessen! roper Yngve Seterås høyt fra scenen.


Musikken starter og armer og bein settes i sving. Arbeiderne heiser opp og ned imaginære hull, måler hull, tester ut hull, trer inn og ut av hull og bærer hullene over hodet. De pakker hullene ned i pappesker og sender de bort på samlebånd. Fabrikksjefen, som spilles av Yngve, har på seg vernehjelm, og med verdens lengste nese går han rundt og sjekker at alt er i skjønneste orden. Så trer arbeiderne dukkene på seg, de fester dukkenes ben til sine føtter og holder opp dukkehodene med hendene og svinger dem frem og tilbake, og dermed har også inspektørene inntatt scenen og roper nå med sine nedlatende inspektørstemmer: – Hva er det dere lager? Hull? Ha! Hull?


Hull & Sønn
Teaterstykket «Hull & Sønn» handler om en litt uvanlig fabrikk i Hull i England, og som lager nettopp det: hull. «Runde hull. Firkanta hull. Hull til enhver anledning», som det heter i annonsene til Hull og Sønn. Det er i hvert fall den opplagte kortversjonen. Men hva handler den egentlig om? Når inspeksjonsscenen er ferdig gir Jan en nærmere forklaring.

– Stykket handler om det som skjer når ting vi tar for gitt plutselig blir borte. «Hull og Sønn» er en tradisjonsbundet og stringent hullfabrikk som egentlig produserer ingenting. Det er først når den havner i hendene til feil person, at man forstår at den egentlig er alt. Hullfabrikken har dype røtter og er et forseggjort byggverk i motsetning til alt det som popper opp og har kort levetid. Historien belyser derfor mange aspekter ved samfunnet på en kritisk måte, samtidig som man også går inn i filosofien på hva egentlig hull er, og hva er det verdiløse mot det som mange i samfunnet i dag mener er verdifullt.

Fra 7 minutter til 80 minutter

Stykket er ikke laget for en pandemi, men jaggu traff vi ikke spikeren på hodet!

For å komme nærmere inn på karakterene har skaperne lagt inn noen ekstraelementer, som små historier og bilder for å skape undring og gjøre historien rikere. Inspirasjonen hentes fra Marvin Halleraker sine illustrasjoner.

Publikum blir ført inn i humoren, det emosjonelle, det filosofiske, det fargerike og kabaret-aktige. Det vil også være sangnumre i stykket.

Teaterforestillingen, som er et samarbeid mellom skuespilleren Yngve Seterås, Jan Holden fra Dukketeaterverkstedet, Fyllingsdalen Teater og Festspillene. Det skal godt gjøres å forvandle en bok som tar syv minutter å lese til en ca. 80 minutters forestilling. Så hvordan har de tenkt å tette alle hullene?

– Det er en utfordring å skape mangfold med bare fire personer, for på fabrikken jobber det mange mennesker. Det er jo en storfabrikk! Vi skal være inne i en tegneserieverden der vi zoomer fra stort til smått.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Monika Solheim er dukkemaker og scenograf til Festspill-forestillingen. 

Bak masken og scenen og teppet
– Det var jeg som oppdaget boken da den kom ut, forteller Yngve. – Min umiddelbare reaksjon var: Denne boken må det lages teater av! Og det var nettopp det jeg sa til Jan da jeg traff ham på gaten.
I illustrasjonene fant de et visuelt stort og sterkt persongalleri som var spennendene å jobbe med.

– Vi har bare møtt positivitet, fortsetter Jan. – Vi fikk samproduksjon med Fyllingsdalen Teater og Festspillene, og vi har fått et stort team som brenner for dette her. Vi drodlet rundt manuset og snakket om hvilke scener vi ønsket å vise, deretter lagde vi dukker med Monika Solheim som er en fantastisk dukkemaker. Jeg og Yngve lager grovmanus og får også hjelp fra en dramaturg fra Fyllingsdalen Teater som hjelper oss litt med dialoger.

Det er en utfordring å skape mangfold med bare fire personer, for på fabrikken jobber det mange mennesker.

Tilbake til hullet
Det er ingen tvil om at det ligger masse tid og krefter bak et kombinasjonsteater som dette. For publikum vil en fremvisning på fire minutter være en fremvisning på fire minutter. I virkeligheten er det mange uker og måneder som hører til de få minuttene.

– Hvor mange ulike sceneuttrykk kan man forvente i dette stykket?


Jan teller kjapt med fingrene. – Dukketeater, effekt dukketeater, skyggedukker, masker, skuespiller. Dukketeater er veldig mangfoldig, så vi jobber både 3- og 2 dimensjonalt.


– Hvilke scener er mest krevende?


– De mest utfordrende scenene er når alle hullene forsvinner og vi skal se alle ringvirkningene det gir. Da begynner vi med et kort bilde her og et kort bilde der, og så skal alt økes i intensitet, og plutselig blir hele scenen tatt i bruk.

Vi er nødt til å ha en streng logistikk på scenen. Alt er nøye planlagt, og vi bruker tid på å lage ting, prøve ut ting, justere og få ting til å fungere så alt sitter.


– Vi skal ha store draperier bak på scenen som det vil kastes store skygger på som kan bli menneskemasser, og vi skal ha maskiner som beveger seg og som skaper skygger og bevegelser i bakgrunnen. Det vil bli et avansert teknisk resultat til slutt, sier Jan.

Saken fortsetter under bildet. 


Yngve Seterås kommer til Lillleørdag på Litteraturhuset i Bergen, sammen med Jan Holden, for å lese opp fra boken »Hull & Sønn». Foto: Janneche Strønen. 

I «Hull & Sønn» er Yngve skuespiller, han trenger ikke å være dukke og er fornøyd med det.

– Jeg har hatt denne ideen i 17 år nå, så det var på høy tid å realisere den. Jeg spurte Frode Grytten om vi kunne lage teater av boken og han svarte: Kjør på! Men så tok det mange år. Så kom selve paradokset, koronaen kom og plutselig hadde vi tid. Hele stykket handler nettopp om når alt det vi er vant til forsvinner, når hullet forsvinner! Stykket er ikke laget for en pandemi, men jaggu traff vi ikke spikeren på hodet! Det komiske var at forestillingen kom til da alt forsvant, sier Yngve og ler.




FAKTA:
«Hull og Sønn» er en samproduksjon med Dukketeaterverkstedet v/Jan Holden,
Fyllingsdalen Teater​ og Festspillene.

Forestillingen har urpremiere 27. mai på Fyllingsdalen Teater.
Spilles også:

27. mai kl. 17.30 / 28. mai kl. 17.30
29. mai kl. 15 / 30. mai kl. 15
Pris: 150,-. Billetter: fib.no

«Hull og sønn» på Litteraturhuset i Bergen
Lørdag 8. mars kl. 12-13. Gratis. 
Denne dagen kommer Jan Holden og Yngve Seterås til Lillelørdag for å lese fra boken og fortelle om de komiske situasjonene som oppstår når hullet forsvinner fra hverdagen til folk flest. Med seg har de også en dukkefigur, som med filosofiske spørsmål får oss til å undre og reflektere.
Billetter: www.litthusbergen.no/arrangement/hull-og-sonn

Andre Artikler