Er det egentlig så farlig å baksnakke?

Tekst: Mari-Kristine Morberg Illustrasjon: Pål Misje

Men små ting vi gjør, kan også få noen til å ikke ha det bra. Selv om de aller fleste barn og ungdom har det bra i barnehagen og på skolen, så er det dessverre også sånn at mange ikke har det bra. Kanskje blir de utestengt fra lek eller ignorert, kanskje opplever de at de aldri får bestemme eller at det er andre regler som gjelder for dem enn for andre barn. Noen opplever også at andre sier eller skriver stygge ting, eller stenger dem ute med vilje.

Utestenging og andre kjipe ting kan også skje uten at vi tenker så nøye over det – det er liksom bare sånn. Baksnakking og ryktespredning kan være en sånn ting som mange av oss har vært med på. Kanskje er det vanlig i klassen, på laget eller i fritiden din at man baksnakker andre?

I klasser eller andre miljø hvor noen blir baksnakket, er det utrygt for alle.

Av og til spør voksne meg om det er så veldig farlig med baksnak­king. «Alle» gjør det jo! Og hvis de som baksnakkes ikke vet det, så gjør det vel ikke så mye? Men jo, det kan være alvorlig, det kan være veldig alvorlig og det kan få store konsekvenser.

Når vi baksnakker eller sprer rykter om andre, så skaper vi på en måte en sannhet om andre. Hvis noen forteller meg at en i klassen, «Petter», har stjålet mobilen til «Leander» (selv om sannheten er at Leander har mistet mobilen sin uten at han har merke det). Da kan flere tro at det er sant, og ryktet sprer seg veldig fort. Selv om det ikke er sant.

Da kan det fort hende at mange blir sinte på Petter. Kanskje får vi vite at Petter lyver – siden han sier at han ikke har tatt mobilen. Tilslutt kan det hende at vi andre i klassen heller ikke vil være sammen med Petter, fordi vi tror at han lyver eller kanskje vil stjele noe fra oss også. Da viser vi at vi ikke liker ham. Og da, da har vi i klassen skapt forakt for Petter. Det kaller noen for «foraktproduksjon». Det er et viktig ord, synes jeg.

Forakt-produksjon er veldig vondt for den personen som blir utsatt for det. Det er vanskelig å være den som alle snakker om. Den som ingen liker. Og det er vanskelig å bevise at det noen sier om deg ikke stemmer. Men vet du hva? Det er skikkelig dumt for alle andre i klassen til Petter også! For i klasser eller andre miljø hvor noen blir baksnakket, er det utrygt for alle. Da kommer jeg til å lure på om kanskje andre baksnakker meg når jeg ikke er der ... Hva sier de om meg da? Stygge ting? Eller løgner som ikke stemmer?

Det å måtte passe seg hele tiden, ikke få slappe av, tulle, tøyse, være seg selv – det er veldig slitsomt!

På utrygge steder, der må man passe seg hele tiden! Passe seg for å ikke si noe dumt, passe seg for å ikke gjøre noe dumt, passe på at man har de riktige klærne og tingene, passe på å se bra ut. Det å måtte passe seg hele tiden, ikke få slappe av, tulle, tøyse, være seg selv – det er veldig slitsomt!

Hvis du har det sånn, og det er vanskelig og slitsomt å være i din klasse eller på fri­tidsaktiviteter, da kan du prøve å gjøre noe med det selv, sammen med andre i klassen din (husk at dere har stor makt til å gjøre gode ting) eller du kan si det til en voksen – en lærer, en trener, en pappa eller mamma. De voksne kan hjelpe dere med å jobbe med klassemiljøet og minne dere på hva det er lurt å gjøre, eller komme med gode råd når du er usikker (de voksne har nesten helt sikkert vært med å baksnakke før de også, så de har nok lært hva som er lurt å gjøre!)

Lykke til!


Foto: Mari-Kristine Morberg er mobbeombud og skriver fast i Barn i Byen. 

FAKTA:

Mari-Kristine Morberg er Hordalands første mobbeombud. Hun er mobbe­ombud for alle som går i barnehage og på skolen.

Har du spørsmål om barnehage eller skolemiljøet, lurer du på hva slags rettigheter du har eller er usikker på hvordan du kan gå frem for å få hjelp? Ta kontakt: SMS/mobil: 404 01 557.
Epost: mobbeombod@hfk.no
www.facebook.com/mobbeombodet
Snapchat: mobbeombod

Dette er tredje spalten i en serie om barn, mobbing og miljø.