Romjulsdrøm – En julekonservators beretninger

Tekst: Hayad Hussein Foto: Norsk folkemuseum / Haakon Garaasen. Trysil historiske fotosamling.

Geir Thomas Risåsen kan alt om julebukker! Han er den eneste i Norge med tittelen julekonservator og er ansatt ved Norsk Folkemuseum. Han jobber med å bevare folketradisjoner, og en av disse tradisjonene er; julebukken.

En god jul
Risåsen tar oss med tilbake i tid, til da besteforeldrene våre var barn. Da var det vanlig å gå julebukk i romjulen – men i Bergen var det vanlig å gå julebukk på selveste nyttårsaften. Voksne, barn og unge kledde seg ut og gikk fra hus til hus på julebukkbesøk. Risåsen forteller at den som kanskje beskriver julebukken best er Alf Prøysen. I teksten Romjulsdrøm synger Prøysen om hvordan han selv feiret jul som liten. Teksten beskriver julebukktradisjonen og gleden rundt det å være liten i julen. Å kunne gå julebukk og lure venner og slektninger var noe av det som gjorde julen så god. Det er tradisjoner og fortellinger som denne Risåsen ønsker å bevare. I teksten Romjulsdrøm skildrer Prøysen julebukken på vakkert vis:

En skulle vøri fire år i romjul’n
Og kjint ei jinte som var nesten fem,
Og begge skulle kledd seg ut med masker
Og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå
Og bak gardina skulle ingen sjå
Før vi fekk stiltre øs på tå i gangen
Og feste maska før vi banke på
Alf Prøysen, Romjulsdrøm (1964)

"Å fordreie stemmen sin ble så populært at Alf Prøysen kalte dette for julbokkmål"

Moro for store og små
Poenget med det å gå julebukk var å gi mest mulig av seg selv – men ikke så mye at noen oppdaget hvem du var. De voksne fikk akevitt i glasset, mens barna fikk sjokolade eller annet godt. Dette var belønning for vel gjennomført oppdrag. Risåsen forteller at i sin barndom pleide de å bruke plastmasker til kostyme, og om de fikk servert brus som belønning ble det mye lott og løye. Det var nærmest umulig å drikke brus gjennom plastmasken, men det var jo ikke et alternativ å ta den av og dermed avsløre hvem man var. Slike hendelser var noe av det som gjorde tradisjonen moro for både store og små, spenningen mellom de som lurte og de som ble lurt. Det var mye latter og glede når man gikk julebukk kan Risåsen bekrefte.

En anelse skummelt
Går man enda lengre tilbake i tid, var det vanlig å kle seg ut som en bukk. Men senere forandret dette seg til at man skulle ta i bruk gammelt tøy og masker. Målet var da å ligne et ukjent menneske, fremfor en bukk. Å få julebukker på besøk kunne noen ganger være skummelt for barna i huset der bukkene banket på. Risåsen forklarer at det ikke var uvanlig at barn opplevde det som skremmende at noen kom på døren i merkelig utkledning, med maske og fordreid stemme. I dag er det vanligere at barn ringer på døren utkledd som små nisser, enn en typisk julebukk.

Så hvordan står det egentlig til med julebukken i dag?
Tilbake i tid var det på Østlandet vanlig å gå julebukk i romjulen - mens i Bergen har det vært vanligere å gå julebukk etter nyttårsaften, også kalt nyttårsgeit. Dessverre er det ikke så mange som verken går julebukk eller nyttårsgeit i dag. Julen slik vi feirer den i dag, forklarer Risåsen, er som en tredelt rakett. Den første delen av raketten er advent, hvor vi teller ned til jul. Den andre delen av raketten er selve julefeiringen, hvor klokkene i kirken ringes inn klokken fem på julaften. Den siste delen av raketten er romjulen. Før var romjulen en tid for lek og moro, og det var her julebukken kom inn - som en del av den folkelige feiringen. Dette var en enkel og festlig måte å tilbringe romjulen sammen på, med kjente og kjære i nabolaget.

"Det er trist at denne tradisjonen holder på å forsvinne. Kanskje kunne du tenke deg å gå julebukk denne julen?"

I dag varer romjulen frem til nyttårsaften, men tidligere kunne romjulen vare helt til den 13. januar. Siden romjulen er mye kortere nå enn den var tidligere, er det ikke like mye rom for julebukken lenger. Kanskje kan det være derfor julebukken nesten har forsvunnet, litt trist synes Risåsen. Men han kommer med en lystig oppfordring til slutt – kanskje kunne du tenke deg å gå julebukk denne julen? Som Alf Prøysen synger i Romjulsdøm; «Og begge skulle kledd seg ut med masker, og kømmi julbokk tel et bæssmorhem». God jul!

Geir Thomas Risåsen er ansatt ved Norsk Folkemuseum der han fra oktober til januar er Norges eneste julekonservator. Naturlig nok er jul en spennende høytid som han setter stor pris på. Mange av de norske juletradisjonene har vært på retrett i de senere år, der moderne amerikanske juletradisjoner har tatt over. Da er det viktig å huske på at jul er en høytid som alltid har vært i endring, sier julekonservatoren.