Ka har du?

Tekst og foto: Tove K. Breistein

– Vi er veldig glade for å kunne feire at vi har en fortid, nåtid og en fremtid, sier kommunikasjonsansvarlig Martine Berg Olsen, når hun ønsker Barn i Byen velkommen til Fargespillhuset i Nygårdsgaten. På den store skjermen i øvingslokalet spilles et opptak av slageren «Kota Kotese» fra en tidligere forestilling, og unge Fargespillere med røtter fra hele verden studerer danserutinen sammen. Nå skal 20 år markeres med flere tilbakeblikk.

Hvert menneske er en ressurs
– Forestillingen heter «Kahardu», i ett ord, og består av både gamle låter og nye favoritter, forklarer Martine. Uten å ville avsløre for mye lover hun flere overraskelser.

– Åpningsnummeret er en stor miks av 20 år med folkesanger og musikk fra hele verden som tilfeldigvis har landet i dette huset, forklarer hun.

Fargespill hadde sin spede begynnelse i 2003 da musiker og trommeslager Ole Hamre fikk i oppdrag å lage en rekke innslag som skulle binde sammen Bergen Kulturskoles Festspillforestilling «Mosaikk». Han ville skape en kontrast til kulturskoleelevene som er flinke på grunn av noe, ved å bruke aktører som er flinke - på tross av noe.

Toppbilde: Lamin (10 år) og Nahili (9 år) har vært med i Fargespill i rundt ett år, og er spent på sin første jubileumsforestilling. Over: Mange timer med øving ligger bak en Fargespill forestilling, og Lamin syntes det det er gøy å vise seg fram sammen med resten av gjengen. 

En av aktørgruppene her var barn og unge som nettopp var kommet til Norge som flyktninger. Innslaget ble en stor suksess, og året etter holdt Fargespill sin aller første enkeltstående forestilling under Festspillene. Siden har konseptet vokst, og Fargespill har også etablert seg i Oslo og Bodø, i tillegg er prosjektet lisensiere til over 20 kommuner og byer. Suksessformelen er enkel: Hvert enkelt menneske er en ressurs så lenge de får mulighet til å bidra med det de har.

Jubileumsforestillingen «Kahardu» bygger på akkurat det, og den kulturelle berikelsen som oppstår når ulike verdener møtes og favner om hverandre.

Et musikalsk arkiv
Forestillingene til Fargespill er alltid bygget på sanger og danser som aktørene har kommet med, og etter tjue år har de opparbeidet et stort og innholdsrikt musikalsk arkiv.

– I Fargespill gir du sangene videre i arv. Vi har gått gjennom noen av de gamle numrene og fått lov til å hente ut sanger som tidligere aktører har kommet med, sier Martine og legger til at pensjonsalderen i Fargespill er 25 år.

– Det er jo litt tidlig å bli pensjonert, men da må man gi plass til nye Fargespillere, sier Martine og legger til at jubileumsforestillingen er først og fremst en hyllest til alle som har vært med å løfte Fargespill til noe helt unikt.

– Vi er først og fremst et kunstprosjekt som spiller på musikktradisjoner fra hele verden, sier hun, og legger til at musikk og dans er en fantastisk måte å inkludere mennesker fra ulike kulturer på.

– I prosessen finner man noen kulturskatter som man ellers aldri ville fått kjennskap til og heller aldri vil være foruten når man først har blitt kjent med dem, sier Martine.

En mer inkluderende verden
– Norge blir mer og mer globalisert, og skillet mellom de som har innvandret hit og de som alltid har vært her, vil minske mer og mer. Vi jobber for å gjøre verden til et mer inkluderende sted, men vi får begynne med Bergen først, sier Martine og smiler. I dag er det rundt 90 aktører i alderen 7 til 25 år som er med i gruppen i Bergen. Martine påpeker at Fargespill ikke er en talentkonkurranse, og at de heller ikke har noen ingen kriterier for å bli med.

– Det er møtet mellom forskjellige kulturer som er viktigst, og alle er velkomne. Vel så viktig som at du liker å stå på scenen, er at du heier på de andre som fremfører. Her er man en del av et fellesskap og hvis noen heier på deg, våger du også mer, sier Martine. Lamin (10 år) og Nahili (9 år) har vært med i Fargespill i rundt ett år, og er spent på sin første jubileumsforestilling.

– Jeg synes det er gøy å være med i Fargespill, for da kan jeg danse og synge og vise meg fram, sier Lamin og avslører at han er ganske god til å gå ned i spagaten. Nahili grugleder seg litt til forestillingen for da skal hun fremfører en sang sammen med sin mor.

– Jeg skal synge en sang fra Etiopia som min mor har vært med å lage, og hun skal også komme opp på scenen og danse med meg. Det er en gøy sang og vi har øvd mye, sier Nahili og avslører at hun skal ha på seg tradisjonell drakt fra Etiopia.

– Her kan man være seg selv. De gir oss tid til å øve og man må ikke huske alt, avslutter Lamin. Han håper at folk kommer på forestillingen - da blir det god stemning.

Med Fargespills tidligere suksesser, er det stor sannsynlighet for at Grieghallen også denne gangen fylles til randen av et begeistret publikum.