Vil du være forsker for en dag?

Tekst: Hayad Hussein

Foto: Charlotte Juul Jensen

Silje Vik Pedersen er leder for Forskningsdagene i Bergen. Hun organiserer samarbeidet mellom 9 ulike organisasjoner, skoler og stiftelser for å kunne bringe Bergen en festival som pirrer nysgjerrigheten. Forskningsdagene er en festival som skjer over hele landet samtidig. 400 ulike steder deltar, og i Bergen alene er det over 200 forskere som er i aksjon. 

- I Bergen har vi vokst oss store fordi det er mange institusjoner som ser viktigheten av denne festivalen. Årets tema er energi, men i Bergen tar vi for oss mange andre temaer også, for å kunne vise bredden av forskning og fagfelt, sier Silje.

Lære, oppleve og utforske

Det vil være flere store arrangement under årets Forskningsdager, men kanskje mest spennende blir Forskningstorget på Torgallmenningen. 

- Forskningstorget er et arrangement for barn og voksne i alle aldre. På torget finner du en hel haug med boder med aktiviteter der du kan prøve, føle og teste ulike eksperimenter sammen med dagens forskere. Hensikten med Forskningstorget er å ta forskning ut fra laboratoriene og plassere det midt i sentrum, midt blant folk, der alle kan lære, oppleve og utforske, forteller Silje. Hun forklarer at ønsket ikke er å bare drive med forskning, men også vise frem bredden av institusjoner, fagfelt, temaer og mennesker som jobber med dette. 

- Og ikke minst hvordan forskning påvirker oss i hverdagen og på skolen. Mange forskere synes det er ekstra spennende med Forskningstorget. Barn stiller morsomme spørsmål, og ofte stiller de spørsmål forskerne selv ikke har tenkt på, noe som kan bidra til å utvikle nye ideer. 

Forskning kan være betryggende

I dag er miljø og klima et stort og viktig tema som mange engasjerer seg i. Kanskje spesielt for de unge. Når vi scroller, ser vi stadig artikler om skogbranner, oversvømmelser, protester og frister som må nås for å kunne redde planeten. Alt dette kan være både skummelt og tungt for barn og unge å håndtere. 

- Når man googler et tema som miljø, får man ofte et svar som ikke alltid viser hele bildet. Derfor er det så viktig å skape interesse for forskning og kildekritikk tidlig hos barna. Når man har en bedre forståelse av hvordan man kan kategorisere kunnskap og hvordan ting henger sammen, kan det være lettere for barn å håndtere frykten for hva som kommer til å skje med miljøet. Dette kan også bidra til å motivere barna til å handle for å ta bedre vare på naturen vi har og lære mer om hvordan vi kan ta vare på den. Forskningsdagene fungerer også som en rekrutteringsarena for barn og unge som ønsker å delta i forskningen, forklarer hun. 

Hvordan forsker man?

Forskning er ikke bare for de aller mest skoleflinke. Er du interessert og motivert for å lære, kan du også forske. Silje har blant annet sittet som jurymedlem for Forskerfrø, en forskerkonkurranse for barn. 

- Vi har fått forskningsrapporter fra barn helt ned i 6-årsalderen, så jeg tror ikke det finnes noen aldersgrense for forskning, ler hun, og oppfordrer både store og små til å forberede spørsmål til forskerne før de kommer til Forskningstorget. Selv om de som er der kanskje ikke kan svare nøyaktig på det du lurer på, kan de ofte hjelpe deg med å finne noen som kan! 

På nysgjerrigper.no kan du få mer informasjon om hvordan man kan gjennomføre et forskningsprosjekt, enten hjemme eller som en del av et undervisningsopplegg. Nysgjerrigpermetoden kan du også bruke til å utforme spørsmål eller forskningsprosjekter du kan ta med til Forskningstorget og få hjelp fra andre forskere!

Nysgjerrigpermetoden:

Nysgjerrigpermetoden er utviklet av Norsk forskningsråd og er en metode som barn kan bruke for å forske på ting de er nysgjerrige på. Metoden har seks trinn:

1. Dette lurer vi på

På dette trinnet skal man finne spørsmål til det man lurer på. Man kan lure på flere ting samtidig, og gjennom dette kan man finne en problemstilling. For eksempel: «Hvorfor er vann blått?»

2. Lag hypoteser

Ved dette trinnet skal man prøve å "lage svar" på hvorfor for eksempel vann er blått. Disse forslagene kalles hypoteser, og det er disse svarene man skal prøve å teste ut. «Er vannet blått fordi det er rent?»

3. Legg en plan

Hva skal vi gjøre for å kunne teste ut hypotesen vår og finne svar på problemstillingen? Hvilket utstyr trenger vi? Hvor mange ganger skal vi teste?

4. Test hypotesene

Testing innebærer at man dokumenterer alt man ser, opplever og tenker om det man tester ut. Her samler man altså data som man kan forske videre på.

5. Drøft og oppsummer

Ved trinn 5 skal man drøfte, altså prate og diskutere hva man fant ut. Hva fungerte, og hva fungerte ikke? Hvorfor ble det slik som det ble? Hvilke svar fant man på problemstillingen?

6. Del med andre

Siste del er å presentere forskningen sin. Hvordan kom man fram til svaret? Hvem kunne denne forskningen vært interessant for?

Hentet fra Nysgjerrigper.no
© Forskningsrådet