gunnarsdottir-7175_52418474718_o.jpg
11. september 2023

LEserbrev: Gratis skolemat lønner seg

Det er nytt skoleår og matpakkekjøret går. Men langt fra alle barn spiser lunsj på skolen hver dag, og har ikke like muligheter til et godt kosthold for framtiden. Et gratis skolemåltid kan bidra til sosial utjevning og gi barn et godt grunnlag for god helse, trivsel og læring. Hvorfor nøles det med å innføre det i Bergensskolen?

Tekst: Kathrine Marthinsen

God, næringsrik mat er viktig for oss alle, men det er ekstra viktig for barn. Matvanene våre, og grunnlaget for god helse, legges i oppveksten. Samtidig er det store forskjeller i hvilke muligheter barn har til et godt kosthold, og de er prisgitt hva voksne gjør tilgjengelig for dem.

Barnefamilier med dårlig råd må bruke en langt større andel av inntekten sin for å spise sunt, og det bidrar til å forsterke de allerede sterke sosiale ulikhetene ytterligere. Om alle barn fikk et gratis måltid i løpet av en lang skoledag, kan vi sikre minst ett næringsrikt måltid om dagen, uavhengig av sosioøkonomisk status. 

Gratis skolemat kan bære frukter på mange områder. I tillegg til sosial utjevning kan det bidra til økt trivsel og læring, helse og bærekraft. Det er få andre enkelttiltak som har potensial til å slå så mange fluer i én smekk.

Det er selvfølgelig ikke bare bare å diske opp med skolemat. Det krever økonomi, kompetanse, tid, arbeidskraft og en dose politisk vilje til å prøve og feile. Det må også gjøres på en måte som ikke lesser enda flere oppgaver på lærerne. Men skal det hindre oss i å prøve?

 

Noen vil mene at vi ikke burde bruke skattepenger på å betale for maten som mange foreldre har råd til å dekke selv. Men ifølge nye data fra Helsedirektoratet vil det faktisk være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt med et gratis skolemåltid enn en matpakke. Og den ordningen som kommer best ut er den gode gamle havregrøten.

Med forebyggende tiltak som skolemåltidet, er det både helsefordeler å vinne, og penger å spare. Vi vet at kosthold er en av de viktigste påvirkbare faktorene for god helse, og hadde alle spist i tråd med de nasjonale kostrådene, kunne vi spart 154 mrd. kroner årlig bare i helseutgifter. Attpåtil er det et av de tiltakene med størst potensial for reduksjon av klimagasser. 

Det er lenge siden vi har vært så nær skolemat som nå. I flere kommuner, blant annet Stavanger og Oslo, dukker det stadig opp nye satsinger. I Sverige og Finland, hvor det har vært gratis skolemat siden 1940-tallet, er det ingen som stiller spørsmål ved om de skal servere gratis skolemat eller ikke - der er det en lovfestet rett. 

Vi kaller oss Matbyen Bergen, men har ikke engang planer om et prøveprosjekt på skolemat. Hvorfor bruker vi ikke statusen, kunnskapen og råvarene som finnes i regionen, til å knekke koden for Norges - eller kanskje verdens - beste skolemåltid? 

Mat kan være løsningen på mange av de samfunnsutfordringene vi har i dag. Derfor bør Bergen gi barna bedre muligheter til å ta gode matvalg, og utforske mulighetene for gratis skolemat. Så la oss bytte ut valgflesk med havregrøt og komme i gang - en gang for alle!

 

Andre Artikler