Et sirkusliv - Cirkus Agora

Tekst og foto: Tove K. Breistein

Grå skyer henger som et tungt teppe over Bergen. På den åpne plassen mellom Haukelandshallen og Brann Stadion, ruver et stort, blått sirkustelt omringet av campingvogner og trailere. Snart er det norgespremiere på Cirkus Agoras nye show og det er hektisk aktivitet, med mennesker som løper til og fra i regnet.

- Jeg er litt nervøs for vi har ikke hatt så mye tid til å øve. Det har vært mye å organisere, og jeg må løpe fram og tilbake og ta telefoner, forklarer Helene Breivik mens hun legger siste hånd på sminken i campingvognen. Som akrobat og sirkusets administrator er det mye å holde styr på.


Da Helene begynte med tissueakrobatikk for ti år siden, på sirkusskolen Cirkus Balance, var det ikke med tanke på en sirkuskarriere. Men det skulle snart vise seg at hun hadde et stort talent. Nå deler hun tiden sin mellom et liv på veien med Cirkus Agora, og som instruktør på sirkusskolen på Bønes.

Tett på manesjen
- Til vanlig bor jeg i Bergen, men når sirkuset starter sesongen om våren, reiser vi rundt i Norge i 6 måneder, forklarer hun. Med artister fra hele Europa, er Helene det eneste bergenske innslaget. - Det er nye artister hver sesong, og du møter de først når de kommer uken før showet starter. Det er et godt miljø, hvor man møter mange forskjellige mennesker og blir kjent med mange ulike kulturer, sier Helene. Etter noen år med pandemi virker det som at folk er sultne på sirkus igjen og Cirkus Agora hadde mange utsolgte forestillinger under fjorårets turne. Nå satser de på like stor suksess i år. - Teltet tar rundt 500 mennesker, og størrelsen er perfekt. Uansett hvor du sitter er du tett på det som skjer i manesjen, forklarer Helene.


En sirkusentusiast og en fjerdegenerasjons sjonglør
Fra teltet kommer det høye, latinske rytmer. I manesjen omringet av tomme tribuner står meksikanske Juan Pablo Martinez (38) og sjonglerer med sombreroer. Fra tribunen følger NRK-profil og sirkusentusiast Atle Bjurstrøm nøye med. Som god venn av sirkusdirektør Jan Ketil Smørdal, har det kjente nyhetsankeret tatt på seg ansvaret for regi av showet i de hektiske dagene før premieren.


- Det er mye logistikk rundt det å lage sirkus, og jeg er her for hjelpe Jan Ketil med artistene. Han har mer enn nok å gjøre med å organisere og administrere. Hvis han i tillegg måtte gjøre manesjen, hadde den stakkars mannen knelt. Han skal jo også selv opptre, ler Atle og avslører at han ikke er helt fornøyd med generalprøven tidligere på dagen. Men i motsetning til den nervøse sirkusdirektøren, virker Atle temmelig avslappet.

- De pleier å si “dårlig generalprøve = bra premiere”, og jeg satser på at det stemmer når vi endelig går i gang i kveld, sier han og smiler. Bitt av sirkusbasillen allerede som guttunge, besøker Atle alltid et sirkus når han er ute og reiser.

- Jeg drar med meg litt inspirasjon og tipser Jan Ketil om artister som jeg har sett. Det er en egen magi med sirkus, og det er en underholdningsform du har like mye glede av om du er 4, 40 eller 80 år. Det er flinke artister, det han holder på med nå er jo dødsimponerende, sier Atle entusiastisk og peker mot sjongløren som fremdeles trener i manesjen. Som fjerde generasjon sirkusartist, har Juan Pablo arbeidet hele livet på sirkus, først som barneklovn og senere som sjonglør.

"Jeg lærte sjonglering i 10-årsalderen ved å se på andre artister, og trente opp til syv timer hver dag"

- Derfor sier jeg til unge som har lyst til å begynne med sjonglering at de må trene mye. Sirkus er en stor kunstform, og hvis de føler lidenskap for det, og jobber hardt, vil drømmene bli virkelighet, sier Juan Pablo og smiler. Frilanslivet som sjonglør innebærer mye reising og Juan Pablo har hittil sjonglert seg gjennom seksti land.

Et annerledes liv og nye tider
- Jeg har aldri vært her før, sier han og håper at han vil ha tid til litt sightseeing i løpet av ukene han skal opptre i Bergen. Ved siden av sirkus, opptrer han også på cruiseskip, klubber, teatre og i variété show – alle steder hvor en sjonglør passer inn.

- Mine to store lidenskaper er å reise, og å opptre. Det er en annerledes livsstil. Noen ganger bor jeg på et 5-stjerners hotell, og andre ganger i en liten campingvogn. Sirkuset har selvfølgelig forandret seg i løpet av min tid. Nå er det for eksempel ikke så mange dyr lengre, forklarer Juan Pablo.

I 2009 ble det ulovlig å vise fram eksotiske dyr som tigere, løver og aper på sirkus i Norge, og i 2017 ble det også forbudt med elefanter. Cirkus Agora har likevel valgt å fortsette med et par dyrenummer, men er nøye med god dyrevelferd. - Tidene forandrer seg og det er helt greit å skjære ned på dyrenumerene, sier Atle og påpeker at den samme grunnstammen er der. - Cirkus Agora har litt dyr, god akrobatikk og mye humor. Det er de tre grunnpilarene en sirkusforestilling består av, og det har vært stabilt siden sirkus så dagens lys. Så lenge det er godt laget, står det tidens tann, avslutter Atle.