Med hjertet i hånden

Tekst: Maria Aasebø Rønhovde Foto: Tove K. Breistein

Trenerne, Gisle og Siri Katrine Nygård, er gift med hverandre – og har en felles interesse for idrettsglede. Vi rekker en rask prat om «Hjerteligaen» før de første spillerne kommer smilende inn døren. «Hjerteligaen» er en del av håndballforbundet, med lag på Nordnes, Sotra, Askøy og i Åsane. I Hjerteligaen er det plass til alle, det er et tilrettelagt fritidstilbud innen idretten håndball. I dag er jeg på besøk hos Hjerteligaens lag på Nordnes, her er det spillere i aldersgruppen 6–12 år. I dag er de fem spillere på laget – men de ønsker flere spillere velkommen.

Innen kort tid er alle deltakerne på plass, de fleste med foreldre som følge. Før sommeren byttet en gjeng med spillere over til et eldre lag, så dagens gjeng er relativt fersk, ung og lovende. Iført treningstøy, med vannflaske og innesko setter de kursen mot den ledige håndballbanen. Det er klart for oppvarming. Latteren fyller hallen så det runger i veggene. Oppvarmingen starter med «stiv heks» og en av pappaene slenger seg med, iført dongeribukse og genser. Sprekt! Fra første steg er det god energi og høyt tempo i laget. I forkant av treningen, på spørsmål om hva som er fint med å være trener i Hjerteligaen svarte Siri meg:
«Å være trener for dette laget er en ren energiboost. Hvis jeg er litt trøtt etter jobb en dag, så kommer jeg her og kjenner meg så full av energi etterpå. Her erdet ren idrettsglede!»

Jeg forstår veldig godt hva hun sikter til, med et smil om munnen følger jeg treningen videre. På gulvet fortsetter oppvarmingen, som til nå har holdt et imponerende høyt tempo. Spillerne er i gang med mer tekniske øvelser, de er innom kondisjon, styrke og ballferdigheter. Leken har en sentral rolle, men øvelsene er ikke tilfeldige og leken har et mål.

«Løft armene opp over hodet og gå sidelengs – nå står vi i forsvar som store krabber»

Siri beveger seg sidelengs som en smilende krabbe, resten av gjengen følger på. Trenerne er med på alle øvelsene, de motiverer og følger spillerne tett. En av spillerne har funnet veien til foreldregruppen på sidelinjen, han 

syns det var kjekkest med stiv heks. Da er Siri der med en gang, slår av en liten spøk og oppmuntrer med et smil. Så er flokken samlet igjen. Her er det tett oppfølging – det er god voksentetthet og trenerne er årvåkne og til stede. Et godt og trykt sted for utfoldelse og tilegnelse av ny kunnskap og nye relasjoner. En som er enig med meg er André Berg, han er 10 år og en av spillerne i Hjerteligaen.

«Trenerne er veldig greie – hvis det er noe er de der med en gang!»

En annen ting André trekker frem når jeg spør om hva han syns er kjekt med å være håndballspiller - er det å få nye venner. Og André har fått en helt spesiell venn på laget, han og Leonora Berentsen-Torheim (9 år) følger hverandre tett gjennom treningsøkten. De samarbeider i øvelsene, deler anerkjennende «high- fives» og gir en god klem når det er tid for drikkepause. Jeg tror dette bare er starten på et langvarig vennskap mellom André og Leonora. Slike møteplasser

 og fritidsaktiviteter som Hjerteligaen og ildsjeler som Gisle og Siri, beriker og gir til barn og unge.

Å gi av seg selv og sin tid er noe mange trenere i Norges land gjør hver uke – så har du noen lag, hvor trenerne også legger hjertet sitt i arbeidet. På Nordnes finner vi et slikt lag. Ute i novemberkulden har jeg fått en ny varme – fra alle de gode hjertene som møttes til idrettsglede her i kveld. Og det beste av alt – de har plass til flere.