Fremtidens arkitekter?

Lasse Totland Foto: Tove K. Breistein

Andreas (9) viser fram marsboligen han holder på å lage. En rund bygning med en stor trapp mellom etasjene – Det er en lab i andre etasje. Der skal man forske på mat og ting i verdensrommet – og meteorer. Det er jo ikke mat på Mars. Og i veggene skal det lagres luft så menneskene får puste, sier han, og viser den doble veggen.



NASA-konkurranse
Vi er på besøk hos Arki`Barn sitt semesterkurs i arkitektur på Kulturhuset Danckert Krohn. Sivilarkitekt og kursleder Olivia Filippi løper mellom to rom og veileder barna som deltar på kurset. I det ene rommet sitter fem gutter rundt et langt bord fylt med papp, pleksiglassbiter, sakser, kniver, linjaler og limpistoler. De bygger tredimensjonale modeller av fremtidens boliger på Mars. 

Huset til Andreas har ikke fått tak ennå. Han vil gjerne ha et glasstak og hører litt med Olivia om hvordan han kan løse det. De diskuterer om taket kanskje må være kuppelformet for å tåle trykket i atmosfæren. Andreas har gått på kurs hos Arki`Barn i flere år.

Idéen til dette verkstedet fikk Olivia da hun leste at NASA hadde lyst ut en arkitektkonkurranse om fremtidens bolig på Mars. «Det kan jo vi også gjøre», tenkte hun, og satte i gang med verksted og en egen lokal «NASA»-konkurranse.

«Om noen skal selge huset sitt på Mars er det jo litt vanskelig å gå på visning»

Livet på Mars
Stemningen blant Mars-gutta er god. De er enige om at det hadde vært kult å reise til Mars, men også om at det er mye som skal til før man kan reise opp i verdensrommet. Og at det vil bli dyrt. – Og så vil det ta 7–9 måneder å komme seg dit, sier Magnus (11), som sitter ved siden av Andreas. – Om noen skal selge huset sitt på Mars er det jo litt vanskelig å gå på visning, sier Andreas, mens han demonterer trappen i boligen sin, for å få plass til et speil.

– Og litt kjipt om du må reise helt til Mars for å gå på visning, og så vil du ikke ha huset, kommer det fra Magnus. – Hvordan er det å tisse i verdensrommet? lurer jeg på. På vei til Mars er man jo i vektløs tilstand. – Man må ha setebelte på doen og spenne seg fast. Og så må det være et rør som går ut i verdensrommet skyter Magnus inn. – Kanskje man kunne lage et slags svart hull, der alt bare forsvant, fortsetter han og gliser.

Ved midten av bordet står de to vennene, Philip (9) og Sverre (9). De bygger et hus sammen som de har kalt for «Varp». – Jeg holder på å lage gasstank og pustetank, og Philip lager veksthus, sier Sverre, ivrig. – Her er jeg, sier han, og peker på en modell av seg selv. Sverre tar meg med på en omvisning i huset. – Du må igjennom en panserdør for å komme inn, sier han, før han viser trappen opp til TV-stuen, soverommet og toalettet.

I enden av bordet sitter Lars (9) og jobber i det stille. Han bygger et stort hus i mange etasjer. Philip kommer bort og skryter av huset hans. Alle guttene jobber intenst og konsentrert med sine egne prosjekter, men de er også flinke til å oppmuntre hverandre. Noen av prosjektene skal delta i den kommende utstillingen og NASA-konkurransen.

De fleste modellene som elevene bygger, er i målestokk 1:20. Elevene lærer om både skala og geometri og hva som skal til for at en skyskraper skal stå. Og på dette kurset lærer de også å ta hensyn til kulde, oksygenmangel og trykket i atmosfæren. – De lærer matte på en annen måte, sier Olivia.

Drømmehuset
I det andre rommet på Danckert Krohn finner jeg tre veldig blide og aktive jenter; Evelyn (snart 11), lillesøsteren Anne-Lise (snart 9) og bestevenninnen Agnes (snart 11). I tillegg til arkitekturkurs spiller de fotball og går på teaterskole.
– Jentene har fått i oppgave å lage «sitt drømmehjem», en 3D-modell av et sted til seg selv. Et sted de ønsker å være. En fremtidsdrøm, sier Olivia.

Anne-Lise har bygget et hus med en diger disko-kule og en stor terrasse. Under terrassen har hun en trampoline. For å unngå hodeskader har hun laget et stort rundt hull i terrassen som man kan hoppe opp gjennom. Smart!

Storesøster Evelyn skal også ha trampoline i hagen til sitt hus. Og basketballbane. Og på taket skal hun ha badebasseng. – Det var min idé, sier Agnes, mens hun pynter sitt eget hus med fargerike knapper. – Vi deler ganske mange idéer, legger hun til. Evelyn tar oss med inn i drømmehuset sitt. – Jeg har det største rommet, sier hun med et stort smil.

Oppe på veggen har hun bygget en seng til Anne-Lise. Lillesøsteren er usikker på om hun er helt fornøyd med det. Men, hun har fått et stort pizza-stykke over sengen – og det må hun vel være fornøyd med?

Mamma og pappa har fått et bitte lite rom med bad og speil. På kjøkkenet er det ekte ost og sjokolade. Og så har boligen fått lys som kan slås av og på. I stuen ligger det en hund, Voffen, i en spesialbygd hundeseng. Evelyn har ikke hund i virkeligheten, men i drømmehuset har hun det.

Agnes har også en hund i sitt drømmehus. Nemo heter den. Men, for henne er drømmen om egen hund i ferd med å gå i oppfyllelse. Allerede til helgen skal hun hilse på den ekte Nemo.

Er det noen av dere som har lyst til å bli arkitekt? – Storesøsteren min er arkitekt, svarer Agnes. – Jeg har også lyst til å bli det, men det virker bare litt slitsomt. Å bygge modeller er i hvert fall kjempegod trening om en vil bli arkitekt, sier hun. – Jeg skal i hvert fall bli legobygger, sier Andreas. 

– Jentene skaper først og fremst innenfra. De skaper bolig til seg selv, og de skal selvsagt ha plass til hunden. Guttene skaper utenfra. De er opptatt av det store bildet; fasade, terreng, helikopterplattform på taket og transport mellom bygningene, sier Olivia.



Om å gjøre en forskjell
– Før hvert semester lager vi tema for kursene, som er dagsaktuelle, sier Olivia. Etter russernes invasjon av Ukraina opplevde Olivia at barna kom nedtrykte til verkstedene hennes. De ble bombardert med krigsnyheter på TV og i sosiale medier. Det ble for mye for dem. Da forandret hun semesterkurs-planen; Nå skulle Barna heller skape løsning for boliger til flyktningene som kom fra Ukraina – hus som raskt kunne bygges opp. Stemningen snudde. – Barna ble mer oppstemte, sier Olivia. Nå følte de at de aktivt kunne gjøre noe. At de kunne gjøre en forskjell. Senere har Olivia også arrangert kurs for Ukrainske flyktningbarn. De laget løsninger for fremtidens Ukraina – etter krigen.


Utforskertrang
Utforskertrang og evnen til oppfinnsomhet har vært en drivkraft for menneskene siden begynnelsen. Nå er det slik at barn og unge sitter med nesen ned i en mobiltelefon eller et nettbrett, og da glemmer de kunsten å være oppfinnsom, sier Olivia. – Hvordan klarer du å trigge barnas kreativitet og utforskertrang på verkstedene dine? – Jeg begynner ofte med et spørsmål. For eksempel; «Hva om huset ditt kunne forflytte seg?», og «Hvor vil du du bo om du kan velge? I et hus som kan kjøre verden rundt, eller i et hus som kan seile på åpne hav?» Det handler om å utvikle interesse for prosjektet. Trigge noe, sier Olivia. – Barn mellom 7 og 11 år er veldig åpne og frie. Når de blir over 13 år binder de seg mer. De blir redd for å dumme seg ut. Redd for å bygge en rar modell. Men, du har også dem som vil være profesjonelle, og utfordrer meg for å bli bedre og bedre, fortsetter hun.

«Mitt drømmehjem er et sted der du kan banke på døren til naboen, i pysjen klokken åtte om kvelden, for å spørre om vi skal se en film sammen»

Tilknytning og identitet
Et hjem er ikke bare funksjonelt. Det er mer enn varme og tak over hodet. Det å komme hjem er en påminnelse om hvem du er. Der kan du finne deg selv igjen. Når barna bygger en modell av en bolig, skaper de sitt eget landemerke. Et trygt sted. En fremtids­drøm, sier Olivia.

Olivia sitt eget drømmehjem er et slags kollektiv. Et boligkompleks med fellesarealer og rom der unge og gamle, single, par og familier bor og møtes. Der terskelen for et felles måltid eller en kopp kaffe er lav. – Mitt drømmehjem er et sted der du kan banke på døren til naboen, i pysjen klokken åtte om kvelden, for å spørre om vi skal se en film sammen, sier Olivia. – Mennesker trenger fellesskap. Det er så mye ensomhet. Jeg tror dette er fremtidens boform.

Så Mars er ikke et sted du vurderer? – Vet du hva? Ikke jeg! svarer hun og ler. Jeg er sikker på at det kommer til å bli bygget på Mars, men jeg skjønner ikke hvem som vil bo på et slikt kaldt sted uten luft og vegetasjon, avslutter Olivia.

Arki`Barn verksteder
Bergen sjøfartsmuseum, søndag 11. september 2022: «Mitt drømmehus. Dropp inn-verksted med Arki`Barn.


Tvillingene (6) Bjørn og Arne jobber intenst og med stor entusiasme på sitt drømmehus, med svømmebasseng og egen helikopterlandeplass på taket. «Arne lager en rå skateboardbane», sier Bjørn. De prater mye og fort og beveger seg rundt for å finne noe de kan bygge med. De har klare meninger på hvordan de vil ha huset. Vi kan skrive navnet vårt her, sier Bjørn. Arne bekrefter med tommelen opp. De virker veldig samkjørte og skryter og backer hverandre hele tiden. Pappa, Mats Johan Waage, sier at de har hatt seks år på å øve seg på å leke med hverandre. Tvillingene har nå stått på i to og en halv time, og nå er det pappas jobb å balansere drømmehjemmet på sykkelen hjemover uten at det går i stykker.


å nabobordet finner jeg søstrene Emilia (7) og Isabella (10). De sitter helt stille og konsentrerer seg om sine drømmeboliger. Isabella vil ha skråtak og disse på rommet. Mamma Cecilia Xi forteller at hun er ivrig leser av Barn i Byen og at hun bruker magasinets opplevelseskalender aktivt for å finne på spennende aktiviteter for døtrene sine.

Dropp inn-verksted med Arki`Barn.
TEKST: Lovise Sofie 10 år, Barn i Byen junior
Barnas kulturhus, lørdag 19. november 2022: «Hjem i en skoeske».

Jeg og min bestevenn fikk være med på barnas kulturhus og lage en leilighet av en skoeske, vi ble møtt av veldig greie og koselige folk som jobbet der og som tok godt imot oss. Vi fikk en skoeske og masse forskjellige stoffer, papp og andre ting vi kunne lage huset av. Hele familien koste seg, og pappa ble kjempeivrig når han skulle lage dører og senger til huset. De som jobbet der kom med masse tips og gode idéer. Vi kunne velge om vi ville ta det med hjem eller så kunne det stå der. Det var mange andre barn og familier der også. Vi ble ikke helt ferdig, men vi skal fortsette på det hjemme. Dette er en veldig gøy aktivitet for hele familien. Hvis man liker å være kreativ og syns det er gøy å lage ting er dette stedet for deg.