Helt kokosbananas populær

Tekst: Kristi Guldberg  Foto: Maria Kleppe Vihovde  illustrasjon: Victoria Haallman Hamre 

– En dag spurte barna mine meg om jeg kunne fortelle en SKIKKELIG morsom historie. Ikke noe press med andre ord, ler forfatter Rolf-Magne Golten Andersen. 
– På en måte kom stemmen først. Han sa at han var Kokosbananas, og så måtte vi finne ut hvem han var. Etter hvert formet det seg en personlighet og en hel liten verden rundt han.

Kokosbananas viste seg å være en morsom og vilter fyr, som er halvt banan og halvt kokosnøtt, og som elsker å finne opp rare ting. Han bor sammen med Mamma Banana, Pappa Kokos og lillesøster Baby Koko i småbyen Nøttvik, der alle innbyggerne er frukt og nøtter. 

Fra hjertet og hjemmet
– Kokosbananas har blitt en storfavoritt både på NRK Super, Storytel og Bookbites. Hva er årsaken til at du treffer målgruppen så godt?

– Jeg tror det handler om måten fortellingene oppstod på, at jeg fortalte dem til mine egne barn. Historiene kom naturlig, og ikke som et oppdrag for å nå en viss målgruppe. Det at det startet fra et sånt sted, fra hjertet og hjemmet, det tror jeg er nøkkelen til suksessen. 

– Historiene er testet på mine egne barn som er 5 og 7 år, og jeg får umiddelbare tilbakemeldinger fra dem. Mine barn er kresne, så hvis de liker det er det bra!

– Du har jo bakgrunn fra NRK, og har jobbet i mange år som tekstforfatter innen TV og radio for voksne. Hvordan har overgangen til å skrive for barn vært?

– Jeg har alltid vært glad i å fortelle historier og i å tøyse og tulle, så overgangen var egentlig ikke så stor. Da vi flyttet fra Oslo til Dale i Sunnfjord, begynte jeg å jobbe mer med lengre manus. I starten var det å lage historiene om Kokosbananas noe jeg gjorde innimellom, når jeg hadde tid. Men så ble det så gøy, at nå nærmer det seg 30 lydbøker. 

Foto: Forfatter Rolf-Magne Golten Andersen leser høyt fra en av hans Kokosbananas-bøker.

Fra lydbok til bok
Etter det har snøballen bare rullet. Det som startet som morsomme fortellinger på sengekanten har i tillegg til alle lydbøkene også blitt til tre bildebøker. 

– Å få den fysiske boken i hendene var helt fantastisk. Særlig for meg som vokste opp med å hamstre bøker på både bibliotek, bokbuss og bokbåt hjemme på Sotra. Uten biblioteket hadde jeg nok aldri blitt forfatter. Derfor synes jeg det er så kjekt å få lese opp på biblioteket. Kanskje kommer det barn som aldri har vært på et bibliotek før, som kan oppdage hvor fint det er. 

«Uten biblioteket hadde jeg nok aldri blitt forfatter»

– I bøkene kan vi også endelig se hvordan alle personene i lydbøkene ser ut. Hvordan var det å se illustrasjonene av figurene dine, ser de ut sånn som du forestilte deg?

– Min samboer lagde de første skissene av Kokosbananas til lydbøkene, men til en hel bok kreves det så mange illustrasjoner, så da fant jeg en veldig dyktig illustratør som heter Victoria Hamre. Jeg visste sånn cirka hvordan Kokosbananas ville se ut, men jeg var veldig spent på hvordan de andre personene ville bli: Pappa Kokos, Mamma Banana og Baby Kokos. Men med en gang jeg så de første skissene så var det full klaff. I den siste boken har hun også tegnet besteforeldrene til Kokosbananas, og det var utrolig gøy å se.

Foto: Illustratør Victoria Hamre har illustrert de fargerike bøkene om Kokosbananas.

Banan eller Blomkål?
– Vilma på 7 år elsker Kokosbananas og hun har også laget noen spørsmål til deg. Først av alt lurer hun på hvorfor du skriver om akkurat en banan? Kokosnøtter og bananer er jo ganske eksotiske frukter for en Vestlending?

– Kanskje det er nettopp det, at vi drømmer oss vekk til noe mer eksotisk? En blanding av kokosnøtt og banan blir en gøy form, det er stilig, og litt annerledes. Det kunne sikkert fungert med en blomkål også, men det er jo det at han er litt sånn kokosbananas, litt vill og gal, og da passer det så fint. 

– Foreldrene til Kokosbananas er en kokosnøtt og en banan, og Vilma lurer også på om du synes det passer godt sammen? 

– Ja, jeg tenker at noen som er forskjellige på utsiden kan være like på innsiden, og passe godt sammen. Forresten passer banan og kokos godt sammen med is, for det fikk jeg servert da jeg var på besøk i en barnehage i Øygarden for å lese for dem. Men jeg kan jo ikke akkurat oppfordre folk til å spise Kokosbananas, det blir litt feil.

Snikbergensifisering 
– Det høres ut som du har vært mye rundt i barnehager på besøk, og vi har hatt gleden av å høre deg lese om Kokosbananas på Bergen Offentlige Bibliotek. Hvordan er det å møte publikummet ditt ansikt-til-ansikt? 

– Jeg prøver å reise rundt så mye som mulig for å få treffe leserne mine. De ivrigste kommer gjerne en halv time før og setter seg lengst fremme. Da får jeg tid til å prate med dem, og det er helt fantastisk! Å se reaksjonene deres, når de ler, at foreldre også ler og koser seg. Det finnes jo ingenting hyggeligere enn å le sammen med barna sine. Det er viktig for meg å lage noe som foreldre også liker, det er mye kjekkere å lese noe du synes er gøy selv. 
Men så var det det med den stemmen da. Vi kan ikke slippe den helt enda: – Det er du selv som lager alle stemmene både på høytlesing og i lydbøkene, og jeg får litt Gullars-vibber innimellom. Hva er inspirasjonskildene dine når det kommer til fremførelse?

– Gullars og Marianne ja, det var veldig gøy husker jeg. Det kan godt være det ligger som en inspirasjon langt baki der, men jeg ville egentlig bare finne en gøy stemme. Kokosbananas måtte snakke litt lyst, og så ville jeg at han skulle snakke bergensk sånn som meg. Så da tok jeg frem min egen lyseste stemme, og så ble det til Kokosbananas.

«En barnehage laget en ekte godteristøvsuger basert på boken»

- Han snakker jo en ganske intens bergensdialekt, får du noen reaksjoner fra folk i Oslo eller andre steder i landet på akkurat det?

– Det er veldig kjekt med litt snikbergensifisering, ler Rolf-Magne. Han har ikke fått noen klager så langt. 

– Jeg leste for 250 personer på et arrangement i Oslo nylig. Da var jeg litt spent, og lurte først på om de kom til å skjønne hva jeg sa. Men de skjønte det! De prøvde til og med å snakke som Kokosbananas. 

Han synes det er kjekt å tenke på at bergensdialekten blir hørt av barn over hele landet. 

– Da vi vokste opp hørte vi mest østlandsk på TV og radio, og når vi lekte snakket vi østlandsk. Jeg bidrar gjerne til at litt flere barn leker på bergensk, humrer han.  

Og om du lurte på hvem i Nøttvik forfatteren selv er mest lik på: – Stemmen til Pappa Kokos er enkel, for da snakker jeg bare sånn som meg. Han er jo meg. Han er både tålmodig og utålmodig. Når han maser og sier: «Nå må vi forte oss» da tror jeg barna mine synes han ligner på meg. Av og til ligner jeg på Kokosbananas også. Jeg liker å finne opp ting, akkurat som han. 

Foto: Forfatter Rolf-Magne Golten Andersen liker å finne opp ting akkurat som Kokosbananas.

Oppfinnerdrømmer 
Kokosbananas har et eget oppfinnerskur i hagen, der han bygger de mest fantastiske oppfinnelser. Som en godteristøvsuger som gjør støv og skitne sokker om til lørdagssnop for eksempel.

– Det er veldig morsomt at Kokosbananas er oppfinner, for helt fra jeg var liten har jeg alltid syntes det var gøy å finne fantastiske løsninger på problemer. Jeg ser at både barn og voksne synes det er veldig gøy med de ulike oppfinnelsene, og det setter i gang kreativiteten. En barnehage laget en ekte godteristøvsuger basert på boken. En med masse glitter på, som det kom godteri ut av. Det var kjempegøy å se at de faktisk bygde noe som jeg hadde funnet opp.

– Vilma lurer veldig på hvordan du kommer på alle oppfinnelsene som Kokosbananas lager? 

– Ja, jeg må jo finne opp alt det han skal finne opp, og det er utrolig gøy. Ofte starter det med at jeg får et innfall: Hadde ikke det vært en genial oppfinnelse? For eksempel en skyndesegrobot, som gjorde at alle ble klare samtidig om morgenen. 

«Det er ikke farlig å prøve. Man finner ut av ting»

– Av og til får jeg hjelp av barna mine. For eksempel i den nye boken som kommer i høst er det en saktehjelm, inspirert av at fluer ser ting i sakte kino. Det var sønnen min som fortalte meg det. På den måten blir det jo plutselig mye lettere å vinne i kanonball.

– Ellers handler oppfinning mye om å teste, prøve og feile. Prøve igjen. Det er et viktig budskap i bøkene om Kokosbananas: Det er ikke farlig å prøve. Man finner ut av ting. 

Kokosbananas går til scenen
– Hvor er Kokosbananas på vei, skjer det noe nytt og spennende fremover?
– Det kommer fem nye episoder på Storytel nå i juni, og en ny bok til høsten, med tittelen Kokosbananas og Tøysemaskinen. I tillegg jobber vi med en animert TV-serie. Vi er i dialog med NRK Super og håper på å få til et samarbeid der. Vi har også et mål om lansering i Europa, det vil nok ta noen år, men jeg håper det skal bli noe av. Det er kjempegøy å reise rundt i ulike land og se at de også ler av Kokosbananas. 

– Jeg gleder meg til neste gang jeg kan komme til Bergen for å lese høyt. Dessuten planlegges det et teaterstykke, og da håper jeg at jeg skal få komme og spille det i Bergen. Selv om jeg nå bor i Sunnfjord, er det å komme til Bergen fortsatt å komme «hem».