Et møte med Kiwi

Å oppleve babyteater er en oppdagelse. Ikke bare en av nye figurer og handlingsrom, men også av uante scenografiske grep og uhørte auditive rom. Det er en oppdagelse av hvordan et teaterrom egentlig kan være; hvor avstanden mellom scenen og publikum stadig forandres og forminskes, om direkte dialog, om ekte og umiddelbar og høylydt respons og gleden av å være der i øyeblikket. Her og nå. I selskap med de aller minste oppleves teaterrommet på nytt. 

Open Window Theatre har på kort tid blitt en av de sentrale kvalitetstilbyderne i byens barneteaterliv og en viktig formidler av figurteatertradisjonen. Det lille figurteaterkompaniet er ledet av Dominika Minkacz-Sira, opprinnelig fra Polen. Til sine oppsetninger samarbeider Dominika med kunstnere fra ulike land, og bringer på den måten en helt ny verden inn i bergensk barneteater. Med «Den lille store reisen» har hun invitert polske Alicja Morawska-Rubczak til Bergen, og for første gang skaper Open Window Theatre en forestilling for de aller minste, ett til fireåringene. 

Det handler om fuglen Kiwi. En brun, litt pjuskete fugl med langt nebb som ikke kan fly, men som likevel drømmer om å oppdage det ukjente og ta ut på en reise blant stjerner og planeter. For er det virkelig sant at månen er laget av ost? Det er en enmannsforestilling hvor Dominika Minkacz-Sira er både skuespiller og figurerfører – og Kiwis hjelpende hånd. For selv om du ikke kan fly, kan verden oppdages, og selv om du ikke er i stand til å utforske fysisk nye rom, kan nye smaker, lyder og syn åpenbare seg. Det handler om ikke å la seg begrenses, men ved hjelp av nysgjerrighet og pågangsmot kan universet åpenbare seg. Og uansett fra hvilken verdensdel du befinner deg i, er universet noe vi har til felles og noe som vi alle kan utforske og ta inn over oss.  

Saken fortsetter under bildet. 


Open Window Theatre leverer her et barneteater som tør å la ettertenksomhet, varsomhet og stille undring være det ledende. Dominika styrer scenen med rolige og langsomme bevegelser. Det er ikke med store kroppsbevelser, mimikk og høye rop, hun drar oss med ut på oppdagelser. Små og store myke baller blir varsomt løftet frem, noen av dem kan lekes med og kastes blidt til publikum, andre har små kikkehull i seg, og ut av andre igjen triller små klirrende bjeller som deles ut som små skatter til publikum. Det er taktilt, lekent og interaktivt. Scenekanten er i stadig bevegelse, for flere av de små, krabbende barna blir grepet av nysgjerrighet og nærmer seg sirkelen som definerer en form for scenekant. 

Kostymer og scenografi er enkelt og delikat utført – og helt uten å ty til effektmakerier og dill dall blir barna fanget. Etterhvert som ballene plukkes opp, henges de opp på et kunnskapens tre, som blinkende planeter i universet vårt. Den største effekten i denne forestillingen er lydbildet. Det er et unik, fascinerende lydspor som akkompagnerer forestillingen. Musikken til Jostein Avdem Fretland skaper en ekstra dimensjon, noen ganger usynlig og kommenterende, andre ganger veldig til stede og nesten løsrevet fra handlingen. Dette lydbildet er virkelig et av forestillingens høydepunkt. 

Det er sanselig og delikat, varsomt og ettertenksomt, og noen ganger litt for langsomt. Man oppdager det på publikum, de mister plutselig oppmerksomhet og blir urolige. Men akkurat som forestillingens tempo forsvinner, er det plutselig tilbake, og publikums latter, hvin og hengivenhet hentes frem igjen når skuespilleren løfter frem lysende planeter, klirrende bjeller og store hoppende kaninører. 

Samtidig savner vi litt mer fargepalett. Det er en forestilling hvor den brunlige fargeskalaen går igjen. Hovedfiguren, lille brune Kiwi, går litt i ett med skuespillerens brune flygedrakt. Det gjør at Kiwi mister både egen farge og karakter – og blir litt utflyende for oss. Det merket vi i etterkant når vi skulle snakke om Kiwi med fireåringen vi hadde følge med, for han husket ikke helt hvordan Kiwi så ut. Men fireåringen som var litt skeptisk i begynnelsen, satt til sist helt i fremste puterekke, for det var et fascinerende teaterøyeblikk han fikk oppleve denne formiddagstimen på DNS – et tankevekkende øyeblikk som også gjorde inntrykk på de voksne i salen. «Det er noe av det vakreste jeg har sett», utbrøt mammaen til fireåringen.     

Barn i Byen unner alle ett–fireåringene i byen et møte med Kiwi.  

Anmeldt av Siri Breistein 

«Den lille store reisen»

Med Open Window Theatre
Regi: Alicja Morawska-Rubczak
Scenografi og kostyme: Barbara Małecka
Musikk: Jostein Avdem Fretland
Skuespill og dukkeføring: Dominika Minkacz-Sira
Lyd- og lysdesign: Jon Eirik Sira
Produsent: Ingrid Saltvik Faanes og Dominika Minkacz-Sira
Spilles på DNS