Ta barna med til mørke
Tekst: Mette Paust-Andersen
Kunsten som snakker til sjalusien, frykten og kjærligheten, treffer oss alle, men kanskje er det særlig barna som har evne til å kjenne den omveltende kraften i disse følelsene. Derfor bør du ta dem med inn i Munch-utstillingen «I oss er verdener».
«I oss er verdener» er inndelt i seksjoner som omhandler forskjellige tematikker i Munch sitt kunstnerskap. Det fine med disse er dels at de tilbyr et oversiktlig første møte med Munchs kunst, med ekspresjonismen og portrettkunst, og at de hver især åpner for ulike betraktninger.
Seksjonene kan være inngang til mange fine samtaler og til generasjonsmøter. Enkelte av dem er allerede knyttet opp mot et spørsmål, som med noe forenkling også kan stilles barna mens de utforsker bildene. For eksempel: Hvilken følelse handler dette maleriet om? Hvordan har du det når du opplever noe trist? Når du føler deg ensom? Når du mister noen du er glad i? Tror du at du vil komme til å forandre deg i løpet av livet? Har kanskje bestemor eller pappa forandret seg? Hvordan?
En av seksjonene handler om portretter. Disse inviterer oss til å dikte videre. Hvem er personene på bildet? Hva tenker de på? Hva føler de? Hvordan er forholdet dem imellom? Vi får menneskeskjebnene servert til oss i gullrammer, og sammen kan vi fortelle hele liv – eller nøye oss med å se på det formelle i bildene. For hvor mange farger bruker egentlig Munch til å male menneskeansikter? Nøyer også han seg med å dekke et helt fjes med «hudfarge»?
Utstillingen er Karl Johan, sommerdager og snødekte vinterlandskap, men den er også skumle skikkelser fra de dystre eventyrenes verden, dødninghoder og flaksende, menneskelignende rovdyr. Det å la barna få utforske følelser som bærer skumring i seg sammen med voksne de stoler på, kan gjøre dem trygge og bedre kjent med seg selv og andre.
Den kraftigste måten å erfare kunst på er gjennom å kjenne hvordan den spiller på noe i oss selv. Når våre egne følelser kommer i sving, da setter bildene seg og blir til verdener i oss.