Svartnissen skarret vekk fra Bergen – for denne gang
Tekst: Mette Paust-Andersen
Det er juleidyll og litt julestress hjemme hos Mr. Caboom, Håkki Rocketroll og Tobbi Nissemann. Julestjernen skal henges opp akkurat der den hang i fjor, gulvene skal feies og ikke minst: Pepperkakeverket til Mr. Caboom skal ferdigstilles og fraktes til Pepperkakebyen. I år SKAL han vinne førstepremien for fineste pepperkakehus, og øver iherdig på takketalen.
Det ligger an til å bli en koselig jul, og så snart pepperkakehuset er levert kan nissene senke skuldrene. Men det er før Svartnissen, spilt av Eirik Del Barco Soleglad, entrer scenen og denger i stykker en julegave med slegge.
Mr. Caboom, spilt av Kristian Berg Jåtten, er forestillingens store stjerne. Han har glimrende fakter stykket igjennom, komisk timing og et velspilt typegalleri. Mr. Caboom føler seg ene og alene ansvarlig for å holde julene i gang hjemme i nissehuset, og stresset får utløp i passiv aggressivitet og krangler med seg selv.
De to andre nissene, Tormod Løvold og Håkon Moe, fungerer utmerket som mer bedagelige sidekicks. Alle skuespillerne opptrer også som gjestekarakterer underveis, og vi får hilse på den stakkarslige – men utspekulerte – Piken med svovelstikkene, stand-up-reinsdyret Rudolf og en buekorpsgutt som gir oss et innblikk i buekorpsets pensum og årshjul. Også det dansende boybandet Pepperboys er et gøy innslag i nissenes verden, mens et par andre karakterer, som postmannen og ordføreren, oppleves som litt kjedelige og overflødige.
Svartnissen er en heidrundrende forestilling med masse latter og gøy. Det er fartsfylte elementer, som en spennende jaktscene, det er god kontakt mellom skuespillerne og publikum i salen, det er stikk til julehysteriske mødre, fotballstyrte fedre og enslige onkler med tørre vitser og ikke minst: det er fullt av tøys og deilig tullete humor.
Det er fint å observere ungene i løpet av showet. Noen går igjennom en følelsesmessig berg-og-dalbane fra vantro sjokktilstand og forferdelse til gapskratt, andre ler seg gjennom alt som skjer på scenen og atter andre, som min teatervenn, Matilde på 5 år, er mest opptatt av rekvisittene, og lurer på hvordan sleggen til Svartnissen kan være en kostymeslegge, men allikevel klare å hamre i stykker en julegave.
Noen av ungene hadde en del lopper i beina den siste halvtimen, og enkelte av de tekniske sekvensene mot slutten kunne med fordel blitt sløyfet for heller å la oss få mer tid til å hvile i andre scener. Faktene i mange av dem er nemlig så gode i sin enkelthet, at man har lyst til å komme enda lenger inn i nissene sin diskusjon over hvordan julestjernen skal henge, se Piken med svovelstikkene prøve å pushe enda flere lightere og kubbelys og i enda større grad få utbrodert hvordan Mr. Caboom strever med å håndtere julestria.
Svartnissen har blitt skarret ut av Ole Bull Scene for siste gang i år, men ordet på gaten sier at han allerede nå er i gang med å planlegge hvordan han skal klare å ødelegge neste års jul. Vi gleder oss til å se ham prøve.