Ting som blir borte

Ting blir borte. Sånn er det bare. En øredobb, nøkkelen til sykkellåsen, den andre sokken … Men noen ting blir mer borte enn andre – og tomrommet det etterlater er større.

Anmeldt av Heidi Bøhagen

Bosse er borte. Bosse var Aksels bestevenn, men nå har han flyttet. Og det er liksom ikke måte på hvor langt unna: Australia! Tomrommet han etterlater seg er som et sort hull, et vakuum, som suger all gleden ut av dagene: «På skolen er det ingen som er bestevennen min lenger. Jeg leker med ingen. Ingen leker med meg.» Det hjelper ikke å besøke morfar på pleiehjemmet heller, for han er liksom borte han også, selv om kroppen hans er her.

«Ting som blir borte» er den danske forfatteren Kim Fupz Aakesons siste barnebok. Det er vår egen, prisbelønte Stian Hole som har illustrert boken, som av forlaget blir omtalt som et nordisk mestersamarbeid. Sidene er dekket av vakre illustrasjoner i Holes velkjente collage-stil. For den som titter oppmerksomt er det flere bildedetaljer som forteller små historier på siden av de alle de korte tekstene. Dette gjør at boken tåler flere gjennomlesinger uten å bli helt forutsigbar: Se! Det sitter noen under skrivebordet!

Ikke for det, barn elsker forutsigbarhet. De vil gjerne at ting skal være nøyaktig som det pleier å være. Alltid. Derfor spiller «Ting som blir borte» på barnas største angst, selv om tittelen kan høres tilforlatelig ut. Mange barn forstår ikke hva det vil si å dø, men de aner at det handler om at noen blir borte. En bestevenn som flytter kan for et barn oppleves som en livskrise, og det er noe forfatteren får tydelig frem gjennom Aksels apatiske sorg. Et resignert barn er mye skumlere enn det som hyler og gråter. Når læreren spør Aksel om han kan finne noen andre å være sammen med, trekker han på skuldrene: «Jeg orker ikke forklare hvordan det er med bestevenner (...) Jeg bare nikker så jeg kan slippe ut og komme meg hjem.»

Heldigvis slutter boken med en opptur: Aksel øyner håp om en ny bestevenn i nyinnflyttede Sven. En invitasjon til ablegøyer og grimaser fungerer mye bedre enn velmente råd fra voksne. Og det er jo oppløftende, selv om løsningen med en ny gutt i Bosses gamle hus kan fremstå som litt brå og lettvint fra forfatterens side, ettersom sorgen ble gitt så stor plass i boken. Det er også noe med alderen på barna i illustrasjonene til Stian Hole som skurrer litt med målgruppen for bildeboka: De ser litt for gamle ut. Tankene og teksten som er lagt i munnen på Aksel, virker mer naive og mindre komplekse enn hva man kunne forventet av barn på alderen til dem som er avbildet.

Likevel; boken er en estetisk fest, og den enkle teksten gir et godt grunnlag for å kunne samtale med barn om ting de synes er skummelt: At ting blir borte og at ting kan bli borte. Det surrer ofte flere bekymringer rundt i de små hodene enn man skulle tro, og å lese høyt med barna er en nydelig måte å få luftet skumle tanker og fantasier.

FAKTA 

«Ting som blir borte»
Forfatter: Kim Fupz Aakeson
Illustratør: Stian Hole
Forlag: Cappelen Damm
Alder: Fra 5 år
Pris: 299,- / Gratis til utlån på biblioteket