KIRA_07 - Francine.jpg
19. november 2021 Publisert første gang i Barn i Byen nr. 94/2021

Kira kaller

Superhelten som gir håp og god bedring.

Tekst: Nhu Diep Foto: Tove K. Breistein

Kira kom til unnsetning da Norge stengte ned. Nå har landet åpnet opp igjen. Men ikke tro at hun har tatt av seg superdrakten av den grunn.

Det hele startet da Francine Mbanza Jensen sin ni-årige datter, TJ, dro hjem fra skolen og ble møtt av det nye familierigget: hjemmekontor, hjemmeskole og hjemmekarantene. Helt sånn plutselig hadde et mørkt fenomen tatt over den trygge hverdagen hos familien Mbanza Jensen, og hvilte nå over alles skuldre som en tung vekt. Den skapte bekymringer, og den stilte mange spørsmål som krevde like mange svar – og den sparket i gang Francine sin mangeårige drøm om å lage en superhelt.


Kira får kappe
Barn i Byen møter Francine, tegneserieskaperen av «Kira – den norsk-burundiske superhelten», i Boksalongen på Litteraturhuset. Hun forteller om et familieprosjekt som vokste frem på hjemmekontoret. Francine tar frem de to første tegneserieheftene og legger dem frem på bordet og smiler stolt. Hun har all grunn til det. For på veldig kort tid har Kira blitt en hit.

— Kommer dere til å bli smittet? Vil dere bli syke? Kommer dere til å dø? Barna mine hadde fått med seg at det var masse gamle mennesker som ble alvorlig syke og døde, og siden jeg og mannen min var eldre og i kategorien «gamle», ble de ekstra urolige og redde for å miste oss. Spesielt datteren vår, TJ, var bekymret. Derfor samlet vi voksne inn så mye informasjon som vi kunne for å svare og berolige dem, forteller Francine. 

Saken fortsetter under bildet. 



Fra drøm til virkelighet
Francine vokste opp i Burundi. Mye av informasjon og kunngjøringer på den tiden ble visualisert i form av hefter med tekst og illustrasjoner. Dette for å gjøre innholdet lett og enkelt for alle å forstå. Formatet var praktisk og gjenkjennelig.
I Burundi var det ingen tradisjon for tegneserier, så de fleste som fantes kom hele veien fra utlandet. Disse slukte Francine. Hun elsket historier, filmer og tv-serier med sterke superhelter. Lenge drømte hun om å lage tegneserier selv. Men det skulle altså flere tiår, en pandemi og et hjemmekontor fylt med hva-hvordan-hvorfor til, for at drømmen skulle bli til en realitet. Francine sitt smil blir større og større jo mer hun forteller.



— Jeg tenkte, hva om det fantes en superhelt som kunne gi alle disse svarene og reise rundt og hjelpe andre med å forstå? Fra før av hadde jeg lyst til å skape en superhelt som hadde krefter og som hjalp barn som hadde det vanskelig. Ønsket om å lage tegneserie har jeg hatt lenge før pandemien kom. Så jeg ga Kira krefter og jobben med å gi informasjon til barn og voksne som trengte det. Og kanskje det aller viktigste: Håp.

For meg var det viktig å inkludere, skape mangfold og gi barna mine brune forbilder som de kunne se opp til.

En brun superhelt
En annen ting som Francine var oppmerksom på som ung, var at alle superheltene som hun leste og visste om, var alle hvite karakterer og skuespillere. Dette ville hun endre på.

– Kira er en brun superhelt. For meg var det viktig å inkludere, skape mangfold og gi barna mine brune forbilder som de kunne se opp til. Jeg er ikke flau av å si det, brunfarge er kjempefint! nikker hun fornøyd.


Men det stoppet ikke der. Kira ble ikke bare en brun superhelt, men en norsk-burundisk superhelt som bor i Bergen. Sånt skjer når familieprosjektet også skal gjenspeile familien og viktige ting som opptar dem – som identitet.


— TJ har en norsk pappa og en mamma fra Burundi. Jeg ville trekke frem gode sider fra begge kulturer. De brune gjør også supre ting – og er ikke bare skitne og sultne som de bildene vi ser fra Redd Barna. Jeg skriver tegneserien med TJ som er god på å finne historier. Mannen min er flink til å sparre og gi tilbakemeldinger. Det har vært en fin familieaffære, forteller hun.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Francine Mbanza Jensen med den nyeste Kira-utgaven.

God bedring
Kira betyr god bedring. Navnet oppleves som positivt fordi ki-ra klinger fint og gir assosiasjoner til b-ra, som i «ha det bra». Kira er sterk og har krefter, og hun støtter alle som trenger det. Hun stiller opp for barna, eldre, hvite, alle som trenger hjelp. Alle er viktig!

Illustratøren som lager Kira, Ndarama Assoumani, bor i Rwanda og jobber derfra. Francine sender ham manus med forklaringer og ønsker for teksten. De skyter ut e-poster fra Norge og Rwanda og har møter på Teams og Zoom. De prøvde ut mange ulike uttrykk før de landet på den endelige Kira.


Siden den første nedstengingen i 2020, har Francine gitt ut tre tegneseriehefter. Den første het «Lockdown», og tok seg av alt det som skjedde i den kaotiske tiden, som stadig skiftende regler, toalettpapir som forsvant, hjemmekontor og hytteforbud, og kinodate på Skype og Zoom. Den andre kom ut i julen og het «Julepandemi». Da var tematikken sosiale forskjeller, kjøpepress og viktigheten med å ha hverandre. Den alle siste kom ut nå nylig i oktober, og heter «Ingen dans på vaksiner».


— Ingen dans på vaksiner handler om en danseglad jente som ikke får danseoppdrag fordi hun er vaksinert. Da kommer Kira til unnsetning for å ordne opp og avkrefte merkelige konspirasjonsteorier. Tenk at det finnes folk der ute som tror at når man tar vaksine, så får man en chip i seg og blir overvåket! roper Francine.

Saken fortsetter under bildet. 



Kira på ti språk
Francine ønsker å ha to utgivelser i året. Papirformatet skal alltid publiseres på norsk, men på nettsiden Kirasuperhero.com kan man laste ned tegneserien helt gratis og lese den på ti forskjellige språk. Det er ImdI som har gitt støtte til oversettingsarbeid og nettsted.

Francine tar formidlingsarbeidet på alvor, og med hjelp av RAFTO-stiftelsen er hun i gang med å planlegge neste hefte som skal komme ut etter jul. Da skal hun skrive om et viktig tema som opptar henne og familien veldig: rasisme og urettferdighet.


FAKTA:

Francine Mbanza Jensen er skaperen bak «Kira, den norsk-burundiske superhelten». Hun kommer opprinnelig fra Burundi, men bor i Bergen med mann og to barn.
Hun er brennende opptatt av representasjon, og av å formidle informasjon på en enklere måte til dem med svake norskkunnskaper. Sammen med familien, har hun laget «Lockdown» og «Julepandemi» (2020) og er nå aktuell med «Ingen dans på vaksiner» (2021)

Andre Artikler