Romys salong A017C002_171124_R1SM-287-player (kopie_beeldmat_selHein) kopie ELMER VAN DER MAREL (2).jpg
11. oktober 2020

Anmeldelse: Romys salong

Vakker beskrivelse av en barn-voksen relasjon, hvor omsorgsrollene etterhvert byttes om på.

Av: Solveig Wivestad

Etter å ha tilbragt halvannen time i kinomørket med dette nederlandske dramaet sitter anmelderne våre, Eivind (8) og Marius (13), vel plassert i sofaen – klare for å dele sine inntrykk. Eivind begynner med et handlingsreferat:

– Filmen handler om en jente som heter Romy (10 år) og hun trenger barnevakt fordi moren har fått en ny jobb. Romy går hver dag fra skolen til bestemorens frisørsalong. Det som også skjer er at bestemoren begynner å glemme tankene sine. 

– Hva synes dere om filmen? 

– Den var trist og gøy, svarer Eivind. Det tristeste var da bestemoren mistet tankene sine og det er jo gøy med frisør! Men den ble litt kjedelig og lang. 

Eivind er ferdig på jobb som Barn i Byen junioranmelder, og fyker opp på rommet. Igjen sitter Marius, og jeg er spent på hans tanker om filmen. 

– Det var en veldig realistisk måte å vise en sykdom mange eldre kan få, sier han ettertenksomt. Flere scener var triste, og siden det var så ekte gjorde det veldig inntrykk på meg. Spesielt scenen da mormoren badet, den oppsummerer egentlig hele filmen. Bestemoren og Romy var gode karakterer, fortsetter Marius og hun som var bestemoren spilte veldig godt en som glemmer mer og mer. Romy var en interessant karakter; sårbarheten hennes og at hun står opp for den hun elsker var troverdig. 

Men vil han anbefale filmen til andre barn?

– Den burde ha en høyere aldersgrense! Filmen i seg selv er ikke skummel, men den krever en forståelse som små barn nødvendigvis ikke har. Mange barn kan synes den er kjedelig, fordi de ikke forstår det som skjer, sier Marius.

Undertegnede kan være enig i at tema og måten filmen fortelles på kan være i vanskeligste laget for barn under 8 år. Men alt i alt er dette en film Barn i Byen anbefaler familien å se sammen på kino i høst. Det er noen virkelig fine skildringer mellom Romy og bestemoren (spilt av Beppie Melissen), med til tider knakende godt skuespill, spesielt av Vita Heijme (som Romy). Filmen tar barn på alvor, og den utfordrer oss alle med sitt blikk på demenssykdom og viktigheten av gode og nære relasjoner på tvers av generasjoner. 

 

Andre Artikler