
Anmeldelse: Bestefar er en Alien
Av: Levi Friis-Urhaug og Ragnhild Friis-Ottessen
I "Bestefar er en Alien" har Una og roboten Dodo 24 timer på å finne bestefar som har blitt kidnappet av romvesener.
Filmer om aliens fører til mange spørsmål. Hvordan de ser ut? Er de skumle? Og kommer vi til å kveppe? Barn i Byens juniorreporter, Levi, har gjort seg mange tanker om romvesener, og er godt kompetent til å dra på førpremiere på en alienlilm for Barn i Byen. Det er korona, kinoen er tom, og det gjør ikke stemningen mindre spent.
Etter en drøy time i kinomørket kunne vi oppsummere.
Levi om filmen:
Filmen var spennende og morsom. Den handler om aliens, og om folk som ikke alltid tror på dem. Og om vennskap. Og om promp! Og en galen bestefar som er en alien. Også litt om sorg, hvertfall på slutten syns jeg. Uten at jeg røper noe.
Det er bursdagen til Una i filmen, men på kvelden så dukker det opp en stjernesprettert på himmelen. Da begynner det å skje spennende og mystiske ting. Bestefaren blir kidnappet av romvesen, og samtidig kommer moren på sykehuset. Jeg kan ikke si hvorfor, det er en stor hemmelighet.
Men da finner Una roboten Dodo, og sammen med han må hun redde bestefaren. Det var uventet, jeg trodde de skulle opp i verdensrommet. Men de må ut på en elv og sånn, også blir de gode venner på veien og lager en sånn kul rytme sammen. Og mamma syns hun der Una var veldig god til å beatboxe.
Una blir litt plaget av noen på skolen, og så kan brødrene være litt plagsomme. Synes hun hverfall, jeg synes de var ganske kule.
Og faren er pilot og var i luften, så han kunne ikke alltid ta telefonen. Og det kan dere jo forstille dere hvordan er; å ha en pappa som nesten aldri kan være med dere. Det tror jeg ikke er så kjekt.
Men Una er veldig tøff, og hun er veldig modig. Hun gjør skikkelig skumle ting og er en utrolig god venn.
Det er mange barn som spilte i filmen, nesten ingen voksne. Filmen var så skummel en gang at jeg måtte sitte litt på fanget, men bare en liten stund. Jeg skvatt skikkelig noen steder, men jeg syns den var morsom, litt trist og spennende.
Jeg tror ikke barn som er mindre enn meg (8) bør se den. Til og med 8-åringene og kanskje 9-åringer kan nok like å ha med en voksen.
Jeg anbefaler mange å se den.