Ta tilbake gaten!

Tekst: Solveig Wivestad Foto: Tove K. Breistein

Da jeg vokste opp på 80-tallet var gaten det naturlige møtestedet. Spenningen var uutholdelig da jeg en gang kom solbrent tilbake fra påskeferie og gikk inn i gaten der han jeg var så uendelig forelsket i bodde. Var han ute og hang? Hjertet galopperte i brystet da jeg så ham kaste på sin lyse lugg i solskinnet.

Hva er epleslang for noe?

Forelskelse, epleslang og slåball
Alt skjedde i gaten; fra første kjærlighet, første brudd, vennskap, uvennskap og latter, masse latter. Vi spilte slåball i Trymsvei, klatret i trærne på Ramstad gård og lekte cowboy og indianer i Skiparviken, der prisen var 5 kr. gangen, fordi jeg var jente. Vi gikk på epleslang én gang, siden min far fersket oss og vi måtte gå kanossagang opp til Fru Aga i det gule huset og levere tilbake byttet. Da jeg fortalte denne historien til mine barn kom spørsmålet: hva er epleslang for noe?

Saken fortsetter under bildet. 



Forandringen
Så hva har forandret seg siden vår generasjon vokste opp? Hvorfor er ikke barna ute i gaten lenger? Barn nå til dags har travle liv med aktiviteter som lagspill, teater, svømming og lekser. Lek etter barnehage og skole, er også blitt mer foreldrestyrt og organisert. Skjerm og Internett får mye av skylden – og er en av de største konkurrentene for uteleken blant den oppvoksende generasjonen. Her har de venner pålogget og spennende spill, Youtube og uendelige muligheter. Det er mye nyttig og bra man kan oppleve gjennom skjermen, og intensjonen er ikke å svartmale nåtiden eller forherlige det forhenværende. Bare utvide mulighetene.

Dritten i midten
Håvard, vår nabo og venn, kommer med idéen om å vise barna gaten igjen, slik at det kan bli et reelt alternativ etter skolen. For å få dette til må vi rotte oss sammen og prøve å skape de gode opplevelsene, der ute. Vi bor midt i et tre km langt strekk på «hyggesiden», mellom Minde og Ny-Kronborg skole.

– Vi er dritten i midten, humrer vår nabo. Her er det smale gater, ofte uten fortau og ingen lekeplasser.

– Området har mye gjennomtrekk av småbarnsfamilier, og derfor er det vanskelig å tromme sammen et godt foreldreinitiativ for å etablere og utbedre uteplassene. Men dersom vi voksne trår til og gjør en innsats, kan det hende barna våre velger uteleken over andre aktiviteter. Vi må finne lommene der uteleken kan foregå og bruke dem, foreslår Håvard.

Barn nå til dags har travle liv med aktiviteter som lagspill, teater, svømming og lekser.

Grus, svette og bitte litt blod 
Nettopp en slik lomme finner vi midt i Søndre Skogveien der det er en fotballbane, noen gamle fine trær, forlatte plantekasser og to benkebord. Perfekt for oss. Gjengen har lyst til å starte med fotball og det blir bestemt at det er barna mot de voksne. Temperaturen stiger i takt med spillet og det blir grus, svette og bitte litt blod.

– Jeg blør neseblod!

Den første skaden er et faktum, og med ett barn mindre fortsetter vi voksne å få juling – og det er ordentlig gøy.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Alva Marang, Eivind, Mikkel og Linus er på lag mot voksne.

– Dette er den beste lørdagen
Etter litt vann og en pust i bakken, vil barna leke gjemseltikken. Liv (10) forklarer denne avarten av gjemsel; én teller, de andre gjemmer seg. Den som blir funnet blir tatt og «har den». På denne måten vet ikke de andre som gjemmer seg hvem som har den, og leken blir spennende.

– Løp Mikkel, Adriana kommer!

De fleste blir funnet og det løpes om kapp for å unngå å bli tatt. Marius (11) kommer etter hvert til syne etter å ha gjemt seg så godt at han aldri ble funnet.

– Jeg er sulten, kan vi spise lunsj nå?

Mens stillheten senker seg rundt utebordet, utbryter Linus:
– Dette er den beste lørdagen!

Full gass
Det siste vi gjør denne dagen er å spille slåball. Noen av barna klatrer opp på målet og inntar rollen som publikum, mens andre tester ut trompetpotensialet i en oransje kjegle. Det blir full konsentrasjon når Linus (7) skal slå ballen.

– Linus, du klarer det! Med tungen godt plassert i munnviken, et stivt blikk og så, på tredje forsøk, fyker ballen av sted.

– Løp! Linus gir gass og kommer til andre kjegle før ballen kastes inn.


Vi fortsetter å leke og henge her i Søndre Skogveien en stund til, før solen dekkes til av triste skyer og regnet kommer forsiktig, men insisterende. På vei hjemover spør jeg barna om hva som var det kjekkeste med dagen. Alva syntes gjemseltikken var gøyest, mens for Clara og Eivind var høydepunktet å klatre på målet. Linus likte best slåball.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Clara og Iris bruker lørdagen på utendørs gatelek.

Gaten er deres!
Det er klart at denne ene gangen ikke er nok til at barna stikker ut noen ettermiddager i uken på egen hånd, men det er en god start. Nå må vi foreldre fortsatt holde trykket oppe, så vil det kanskje gå av seg selv på sikt …

Barn har godt av å bevege seg, være ute i nabolaget sammen med venner og kanskje bli kjent med nye? 



Så; alle barn i byen, kom dere opp av sofaen og ta tilbake gaten, for den er deres!

Stort bilde: Fra venstre foran: Clara, Linus, Iris, Eivind. Fra venstre bak: Liv Naledi, Alva Marang, Lars, Ulrik, Mikkel og Marius – nå skal endelig gaten tas tilbake til barna!