Ville Vannkanten

Tekst & foto: Mette Paust-Andersen

På Vannkanten mangler det ikke på modige barn. Og det passer bra, for her finnes både Norges lengste vannsklie, den gule Bobsklien og et frådende monster av en rutsjebane; SuperBowl. 

Rett inn i mørket 
Mens et par av fedrene går gradene og tester den enkleste rutsjebanen før de våger seg opp trappene til neste, går sånne som Karoline Klokkernes (11) trappene rett opp til Superbowl – den mørkeste, bratteste og skumleste av dem alle. 

Etter å ha ventet på grønt lys i startgropen, hvor vannet buldrer rundt lårene, forsvinner hun inn i et sort hull, og blir kastet hit og dit i fryktinngytende fart, før hun blir spydd ut av tunnelen og ut i en slags trommel. Her går det rundt og rundt, før hun faller ned i enda et hull, og lander i et lysende grønt basseng, boblende av alt vannet som følger etter.

Karoline er utstyrt med årskort på Vannkanten. Siden hun var ti år, og for første gang overtalte mamma om å få lov til å ta den drøyeste rutsjebanen, har hun satt utfor uten å nøle. 

– Aller første gang tenkte jeg på hva som kunne skje hvis jeg slo hodet eller nakken, men det gikk jo fint, og etter det så har jeg bare fortsatt å ta SuperBowlen, smiler Karoline. 

Nå blir hun nesten aldri nervøs for turen ned den bratte banen. Men hvis det er lenge siden sist, kiler det litt i magen. 

Saken fortsetter under bildet.


Foto: GJENGANGER. Karoline er ofte på Vannkanten og siden hun var 10 har hun tatt de drøyeste banene. 

Uups, feil sklie
Jeg planlegger å gjøre som fedrene og begynne med den hyggelige, gule Bobsklien. Den er selve blikkfanget som røper Vannkanten fra utsiden. På regntunge dager som denne, ligger de gule snurrene som muntre baderinger, høyt utenfor på fasaden. I Bobsklien får du ikke bare en tur rundt og rundt utenfor bygget, men også velge musikk til nedfarten – i tillegg har du muligheten til å kapre noen smashpoints ved å slå på discolysene nedover i vannsklien. 

Forvirret sjangle­svømmer jeg mot land med klorvann i nesen og et glis om munnen

Ved en feiltakelse glemmer jeg imidlertid å gå alle etasjene opp til toppen og Bobsklien, og havner utfor feil rutsjebane. I full fart nedover langs en sparsommelig stripe av røde og gule lys, lurer jeg på hva i alle dager jeg har gjort, mens jeg fyker langt opp etter veggen i de snurrete svingene. Så ser jeg lyset, og havner i et basseng. Forvirret sjanglesvømmer jeg mot land med klorvann i nesen og et glis om munnen. Jeg klatrer skjelvende opp på bassengkanten. Selv om jeg egentlig vil opp til skliene igjen med det samme, tar jeg en pause for å roe adrenalinet som dundrer i kroppen.

Triks for å kutte tid
Linus på åtte år er på besøk fra Holmestrand, og tilbringer dagen på Vannkanten sammen med mamma Stine. Han gir meg en utmerket innføring til Bobsklien: 

– Det var gøy, snurrete og litt skummelt. I midten var det lys fra et vindu og på slutten ble det raskt, forteller han om turen. Mamma husker ikke så mange detaljer.

– Når jeg kom ned konstaterte en badevakt at han hørte uvanlig mange lyder fra rutsjebanen, ler hun. 

Nå sier hun seg ferdig, og sender Linus opp for å ta neste tur alene. Med et alvorstynget smil går han oppover vindeltrappen. Med det samme han reiser seg opp fra landingsbassenget, går han ut for å studere stoppeklokken som viser tiden han brukte ned. Linus tikker inn på 50:31 sekunder. 

Han er skuffet over at det tok over dobbelt så lang tid som turen med mamma, men etter den første turen alene er alle sperrer borte. Med luggen klistret litt hulter til bulter i pannen, starter han på en runddans opp trappen og ned rutsjebanen. Plutselig kjører han raskere: 39:88, og hele ti sekunder er kuttet av tiden. 

Jeg øyner sjansen til å plukke opp noen triks: 

– Du må legge deg helt flatt, sier han, og viser med hendene. 

Jeg følger med Linus opp til toppen igjen og velger meg filmmusikk fra Harry Potter til å eskortere meg – etter tips fra badevakten på Vannkanten. 

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Vannmesteren. Vi slo følge med Linus i full fart ned rutsjebanen. 

Siste stopp: SuperBowl
Etter å ha kjørt Bobsklien så flatt jeg bare kan tre ganger, lært at det kan være en idé å holde for nesen før man kræsjseiler flere liter klorvann inn i neseborene i det nederste karet og perset inn til 21:60, akkompagnert av James Bond musikk, innser jeg at tiden er inne for SuperBowl. 

Jeg tenker på modige Karoline der jeg sitter i den buldrende startgropen med det grønne lyset i fjeset. Så setter jeg utfor. Jeg forstår ingenting før jeg plutselig er ute i lyset, og kjører runde etter runde i den store trommelen i bunn. 

Når jeg griper etter gelenderet på vei opp fra det lysegrønne bassenget, og stavrer meg fortumlet opp trappene, er det der igjen, det frydefulle gliset. 

Fakta:

Vannkanten har åpent hver dag! 
Mandag 16–21, tirsdag–fredag 10–21, lørdag 10–18 og søndag 12–18.
Billettpriser: Barn under 3 år: 60,- 
Barn under 15 år og honnør: Man–tor: 125,-/ fre–søn: 135,-. Voksen: Man–tor: 135,- /fre–søn: 155,- 
Familiebillett (2 voksne og 2 barn). 

I tillegg til et utvalg av vannsklier og forskjellige badebasseng, arrangeres svømmekurs, babysvømming og vanngym i lokalene.

På Vannkanten kan du også feire bursdag. Vannkanten stiller med bursdagsverter og mat.  
Les mer på www.vannkanten.no