Anmeldelse: Litt for enkel plastkamp

At Den Nationale Scene setter opp en teaterforestilling om miljø, klima og plastforbruk på hovedscenen, må vi bare applaudere og berømme. For det er ingen enkel sak å skulle formidle en av de største og mest alvorlige utfordringene som verden står over til byens yngste teaterpublikummere. Det er rett og slett et modig forsøk!

Og forestillingen «Vilde Vite og Plastmysteriet» mangler ikke på sjarme, kompetente skuespillere, kule kostymer, røyk og effekter og komikk som fanger barna og får de voksne til å skrattle innimellom. Når sang og musikk i tillegg går som en fengende musikalsk rød tråd gjennom handlingen – skulle alt ligge til rette for en suksess.

Anmeldelsen fortsetter under bildet. 


Foto: Nysgjerrige Vilde Vite på DNS.  

«Dette er virkelig DNS-kaliber», var den spontane reaksjonen da vi opplevde «Vilde Vide og halemysteriet» på VilVite i fjor sommer. Og plutselig var den her, midt i byens sentrale teaterhjerte, bearbeidet med både nye biroller, sidehandling og scenerom, men rammefortellingen er den samme: En ung kunnkapstørstig jente (spilt av Stine Robin) med et bankende hjerte for miljø og klima får uventet hjelp utenfra i form av en overivrig miljøninja med navn Eco (spilt av Eirik del Barco Soleglad). 

Men det blir dessverre ikke den forestillingen vi hadde håpet på. Det blir for enkelt og forutsigbart, med sidespor og bikarakterer som blir hengende litt umotivert i løse luften og som ikke er med til å skape dybde og nærhet til handlingen. Karakterene blir for for enkle og karikerte til at vi gjenkjenner oss selv og kan ta inn over oss at det er vi som sitter i teatersalen denne onsdag ettermiddagen, som er grunnen til forestillingens hovedfiende. Plastmonsteret som plutselig reiser seg opp i sin skrekkelige og fulle høyde, blir ikke annet enn en forbigående, litt umotivert, skrekk og gru-effekt. Eco må ikke bruke mange kreftene for å overvinne dette plastmonsteret og gjenvinne ro og orden, og plutselig er det hele over. Miljøhelten forsvinner ut en sidedør etter bare 45 minutters spilletid, og vi føler oss litt snytt, som om en scene eller to i handlingen også er borte vekk.   

Vi savner generelt en mer direkte dialog med publikum, og flere formidlingsgrep kunne med fordel ha blitt utnyttet for å involvere barna mer i forestillingen. For det mange vanskelige og utilgjengelige ord, ja, innimellom en strøm av fremmedord for en femåring – og hvorfor bruker man en voksen TV-nyhetssjanger når nyhetene dukker opp på en storskjerm på scene? Vi har jo hatt NRKs Supernytt i et tiår nå? Det morsomme med forestillingen på VilVite, var eksperimentene som aktørene foretok på scenen og dermed små vitenskapelige krumspring – denne kunnskapsbiten mangler også helt i DNS-versjonen. 

Forestillingens høydepunktet kommer helt til slutt – for etter at applausen har lagt seg oppstår plutselig et uventet sceneskifte. I det karakterene trer ut av sine karikerte og stive teaterroller og fremfører en akustisk sang ved hjelp av rytmiske plastrør – da rocker det på ekte. Plutselig forstår vi hva vi underveis har savnet: Nærvær, engasjement og direkte dialog. For det er her, helt på tampen av forestillingen, at vi kommer tett på skuespillerne og at vi opplever ekte teatermagi.  

«Vilde Vite & Plastmysteriet» er gøy, lett underholdende og humoristisk, og mange av guttene (og jentene!) finner nok stor glede i Ecos kule kostyme, lysende briller og blinkende fartøy. Og når jeg likevel vil anbefale alle voksne og barn om å se denne forestillingen – er det sett i lys av muligheten for at DNS sin familievårsatsning kan så et frø til en meningsfull samtale rundt middagsbordet – for hva kan vår familie bidra med slik at vi unngår at plasten fortsetter med å være det skumleste og farligste på denne lille jord?

Anmeldt av Siri Breistein 

Fakta

«Vilde Vite og Plastmysteriet» 
Basert på «Vilde Vite og halemysteriet» av Roe Lauvås jr. 
Bearbeidet av Lisa Kent, Morten Kjerstad og Toril Solvang
Musiker: Harald Dahlstrøm 

Eco: Eirik del Barco Soleglad
Vilde Vite: Stine Robin