Med Trommelars kan ingen spille feil

Tekst & foto: Ivana Bauska

En mamma titter gjennom glassdøren foran Fana Kulturhus, mens hennes lille gutt Oscar (4 år) kjører rundt på sparkesykkelen sin. Han er utålmodig og kan ikke vente med å begynne med tromming. Det er Oscars første gang og han gleder seg til familietrommesirkel.

– Det er veldig fint å ha et slikt tilbud i vår bydel, så slipper vi å reise helt til sentrum, sier Nadine, mammaen til Oscar.

Etter noen minutter kommer de en etter en, flere store og små. Og der kommer han også. Trommelars. Eller Lars Kolstad som han egentlig heter. En hyggelig fyr i blå-hvit blomstret Hawaiiskjorte, og med et stort smil. Trommelars låser opp døren og ønsker alle de nysgjerrige ungene velkommen.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Musiker Lars Kolstad har drevet trommesirkel i 12 år på fulltid. 

Det fine bråket
Ungene løper ned gjennom gangen til et galleri med fargerike bilder på veggen. Midt i rommet står det en haug med afrikanske trommer, godt innpakket i fargerike trekk, og omgitt av stoler som danner en sirkel. Alle får sin tromme å spille på. Barn og voksne slår seg ned i sirkelen og begynner presentasjonen.

 «Jeg heter Lars Pars Kallevalle Vars Kallevallevinken Stinken Stars»

 – Jeg heter Lars Pars Kallevalle Vars Kallevalle-vinken Stinken Stars, litt langt og litt vanskelig. Jeg vet det. Men de fleste kaller meg Trommelars fordi jeg er så glad i å tromme!

På rekordtid husker Lars navnene på alle barna. De starter med å lage et fint bråk, som sakte blir omgjort til musikk. Unge entusiaster trommer med full kraft! Men de lærer også å få trommer til å snakke, ha lyttepauser og lytte etter svar.

– Bom Bom! Hva var det? roper den ene gruppen. 

– Det er gamle Jom Jom! svarer de andre.

Lille Oscar er stille en stund, så plutselig hopper Trommelars foran ham for å sjekke om det er noen som bor i trommen hans. Sjansen for å kjede seg er ganske liten i trommesirkelen! 

Vi kan gjøre noe sammen!
Da Lars var småbarnsfar spilte han med barna sine på alt hele tiden på alt. 

– Vi spilte ved middagsbordet (og fikk kjeft av mamma i huset). Vi spilte på puter, og vi spilte i bilen. Vi brukte det som en anledning til å leke. Og vi opplevde at selv om vi ikke har en ide om hva vi skal spille når vi begynner å spille, så kommer musikken. Det er en gave vi må bruke, sier Lars.

Lars Kolstad har drevet med trommesirkel i 12 år. Han har vært på turne i mange barnehager, skoler og institusjoner for utviklingshemmede. Noen av barna som kommer på familietrommesirkel i Fana Kulturhus kjenner ham fra sin barnehage eller skole.

– Ideen bak familietrommesirkel er at voksne og barn skal gjøre noe sammen på like premisser. Det er ikke alltid slik at de voksne er eksperter og barna skal lære fra de voksne. Her lærer og skaper de det sammen, sier Lars. Målet er at barna skal kunne uttrykke musikalsk glede og nysgjerrighet sammen og oppdage hverandres musikalitet. Barna får lære mye om ulike klanger og instrumenter.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: I trommesirkelen finner barn og foreldre trommeglede i et lekent og uhøytidelig rytmisk øyeblikk. 

En rytmisk bursdagskake
I et hjørne ligger det en «norsk bondegård» med forskjellige risteinstrumenter og treinstrumenter. Lille Emma Elise, fyller 4 år i dag, og hun velger en frosk å spille på. I trommesirkelen går det an å spille på en tre-frosk, en gris, et eple eller en banan! William (2 år) bestemmer seg først for å smake litt på bananen, så oppdager han at dette er en magisk banan som spiller musikk. Etter hvert lager de alle sammen en rytme-bursdagskake til Emma Elise, som hadde lyst til å feire sin spesielle dag med trommesirkel. Hun har tatt med seg to eldre søstre og foreldrene.

– Dette er kjekt for ungene, men også de voksne synes det er interessant. Mannen min kommer også her på mandags-tromming, forteller Jannicke, mamma til Emma Lise

«Det er ikke alltid slik at de voksne er eksperter og barna skal lære fra de voksne.»

Få tilbud for de minste
Minstemannen i gruppen, William, er glad i å tromme og synge, men ikke minst liker han å danse. Mens William prøver ut instrumenter, danser han rundt i rytmen, og sjekker hele tiden om han får oppmerksomhet av sin mor og mormor. William sin mor, Cathrine, sier at det er få tilbud for de små og at tromming passer fint til Williams alder.

– Det viktigste de lærer her er at musikken er et sted der man kan være trygg og hvor man kan få lov til å uttrykke seg og utvikle seg videre, forteller Lars.

– Musikken er det første vi får som barn og det siste som forlater oss.

Lars Kolstad er utdannet musikklærer ved Høgskolen i Bergen (HiB) med fordyping i rytmisk musikk pedagogikk/førskolemusikk pedagogikk. Lars har jobbet som musikklærer ved Steinerskolen på Skjold, og undervist på ulike høyskoler, samt holdt en rekke seminarer og kurs. Han har jobbet 12 år på fulltid med trommesirkel, og vært på turne i mange barnehager, skoler og institusjoner for utviklingshemmede.