Lydfangeren

Intervju: Siri Breistein Foto: Siri Breistein/Ensemble Pamplemousse

Hvordan var overgangen fra hektiske London til et bergensk kulturliv?

– Kulturlivet og energien her er fantastisk. Mengden av kulturaktiviteter er beundringsverdig, og kommunen har virkelig investert i kultur. London har en overflod av tilbud, men det tar deg en time å komme gjennom byen. Avstanden gjør at det er mange ting som du ikke kan være med på. I Bergen er alt 10 minutter unna!

Har du nådd å oppleve byens tilbud til barn?

– Jeg har ikke barn selv, men jeg kan se at det er mye som skjer, for eksempel gjør både BIT20 og biblioteket store ting for barn. Jeg oppdaget også ved en tilfeldighet glassverkstedet for barn i S12 Galleriet. Wow! I Norge er det mer fokus på familien. Folk henger ikke rundt på kontorene til ni om kvelden – familietid er viktigere. Denne prioriteringen henger også sammen med at kulturlivet er så godt tilpasset familiene. Selvsagt har også de store klassiske orkestrene i England et utbredt familieprogram, det er bare enda bedre integrert her.

Barn har mer åpne ører enn de voksne, og stiller med færre oppfatninger av hvordan musikk skal høres ut. 

Hva er dine største utfordringer? 

– Klassisk musikk har tradisjonelt vært veldig dårlig til å tenke på sitt publikum. Historisk har klassisk musikk vært sett på som noe som er godt for deg – noe som du ikke nødvendigvis liker, men som du må oppsøke fordi det gjør godt. Samtidig er klassisk konsert omgitt av mange ukjente koder; du kan lure på om du skal pynte deg eller ikke, klapper du imellom stykkene eller kun på slutten? Formidling av klassisk musikk har ikke gjort nok med å adressere usikkerheten som mange føler, og har dermed ikke klart å invitere inn et bredere publikum.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: Ensemble Pamplemousse kommer til BIKS og «Konsert sirkus» under Borealisfestivalen 2016. 

Hvordan arbeider dere konkret med å få flere til Borealis?

– Vi skal vise frem det beste innen samtidens eksperimentelle musikk, løfte frem de som pusher grensen og som gir folk nye lydlige opplevelser. Samtidig som vi er opptatte av å ta vare på innholdet i programmet, ønsker vi å gjøre publikum bedre forberedt på opplevelsen som venter. Du sitter i et mørkt rom og du vet ikke om det kommer til å vare i ti minutter eller i en time. Når du kommer til oss skal du bli ønsket vennlig velkommen med et smil – og bli godt informert. Kommer du med barn skal du få vite at det er helt ok at barna løper rundt, og om det er et stille stykke, er det fint om du tar barnet med deg ut om det gråter. Kommunikasjon er viktig. Jeg bryr meg ikke så mye om folk liker eller ikke liker det de hører, om de kommer ut fra en konsert og sier at dette var virkelig ikke noe for meg, eller at det var for aggressivt. Uansett er det fantastisk, for da har vi jo en samtale om kunstopplevelsen – og en form for engasjement. Publikum skal føle seg velkommen og inkludert, det er viktig.

Og barn er spesielt velkomne?

– I fjor startet vi med prosjektet «Konsertsirkus» – som var en dag spesielt åpen og rettet mot barnefamilier. Dette fortsetter vi med i år. Vi har ikke bedt komponister skrive spesielt for barn, men vi ønsker i stedet å rive ned noen barrierer for familiene i forhold til samtidsmusikk. Konsertene er kortere, på 20 minutters varighet – og kjører flere ganger så familiene kan droppe inn. Det vil være puter på gulvet, åpen kafe og lekeområder. Samtidig opplever vi at barn har mer åpne ører enn de voksne, og stiller med færre oppfatninger av hvordan musikk skal høres ut. Her er voksne mer konservative. Barna engasjerer seg i teksturen og deres fantasi er større. De har ikke hørt om Bach eller Mozart. De bryr seg ikke om det er høy- eller lavkultur. Derfor er barna de beste lytterne. De tar inn over seg lydene, enten det er skremmende eller høyt, og lytter til et soundtrack som svarer til deres fantasi. Med «Konsertsirkus» skaper vi et rom som er tilgjengelig for hele familien – og for besteforeldre og folk som ikke har barn.

Men hvorfor bryr en festival om eksperimentell samtidsmusikk seg med barn?
– Fordi publikum er viktig! Og publikum er alle som har lyst til å lytte – ikke bare de 50 menneskene i Bergen som er komponister. Det handler om å lytte, om å oppleve verden på en ny måte og få opplevelser som utvider våre liv – og det er kult! Vi verdsetter alle våre lyttere – fra de helt små til voksne. Barn er viktige lyttere for oss. Borealis er absolutt en festival for alle, og vi kaller det et sted for «den eventyrlystne lytter». Noe barn virkelig er!

Er det noe som du spesielt vil løfte frem?
– I år flytter vi familiedagen inn i Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS) sine lokaler. Her blir det flere konsertprogram som kjører parallelt. Amerikanske «Ensemble Pamplemousse» inntar Fensalen med en morsom og leken konsert med musikkleketøy, teakanner, ballonger, bjeller og sirener. I trappehuset møter du musikere fra BIT20, som spiller musikk av veldig unge komponister fra Vadmyra skole. Fortsetter du videre opp, møter du Simon Løffler, en av Danmarks mest spennende samtidskomponister. Her fremføres hans stykke kalt «C». Tre perkusjonister spiller, men du hører ikke lyden fordi du har fått på hørselsvern. Når musikerne gir et tegn, skal du bite på et trestykke og da settes den vibrerende energien i gang fra musikken, transformeres inn i trestykket og videre inn i publikums indre ører. Med ett hører du musikken. Det er helt utrolig!

Så «Konsertsirkus» er høydepunktet for barna i 2016?
– Ja, «Konsertsirkus» er absolutt et høydepunkt. Jeg vil at foreldre skal tenke at dette er en av de tingene som jeg må ta barna mine med på. Da har vi virkelig utvidet vår lyttergruppe – med både små og store lyttere.