Heller fjærball enn fotball

Tekst & Foto: Tove K. Breistein

– Jeg er ganske vanskelig å slå, sier Simon (13) selvsikkert, og slår en knallhard serve over nettet til broren, som strekker seg forgjeves etter fjærballen. Simon roper 11-10 så det runger i den karakteristiske sportshallen. Buehallen på Tertnes er en av få dedikerte badmintonhaller i Norge, og tiltrekker badmintonspillere i alle aldre.

Ingen hagesport
Buehallen er ingen vakker hall, men de irrgrønne veggene gjør det lettere for spillerne å se den hvite fjærballen i det den kommer susende under det buete taket. For fort går det. Simon og broren har spilt badminton i tre år og mener at det er mye lettere å bli god i badminton enn i fotball, fordi det er en mindre sport.

– Her er det ikke sånn at lagkameratene dine hjelper deg. All jobb må du gjøre selv, forklarer han og legger stolt til at han nå er blant de ti beste i sin klasse på landsbasis.

– Det er mange som tror at det er en hagesport, men det er det ikke, understreker Simon og avslører at det var slik han selv ble kjent med sporten.

– Jeg spilte en del i hagen med min mor og far og syntes det var gøy. Men det er mye bedre å spille inne, for da har du mye større kontroll på fjærballen, forklarer trettenåringen ivrig. Inne i Buehallen er det ingen baller som blåser bort.

Liten i Norge, stor i Danmark
– Sammenlignet med sportens størrelse på verdensbasis, er det en fremdeles en liten sport i Norge. I Danmark er badminton nesten like stor som fotball, forklarer Berent Barth. Som nestleder i Bergen Badmintonklubb brenner han for å trekke flere unge til sporten. 

– Vi plukker dessverre opp spillere litt sent. De kommer til oss etter at de har prøvd fotball eller håndball. Noen faller utenfor lagspill, og så kommer de hit og blir flinke, sier han. Til tross for at sporten er liten, er miljøet bra og det er stor aldersspredning. Klubben tiltrekker alle aldre, fra seksåringer til besteforeldre.

– Vi har folk som har passert sytti som spiller badminton en gang i uken, sier Berent, og presiserer at det først og fremst spilles etter nivå og ikke etter aldersgruppe.

– Nybegynnere spiller mot nybegynnere og de som er kommet litt videre spiller mot hverandre, forklarer han og legger stolt til at klubben har de beste U15 spillerne i landet.

– Hvis du skal satse på sporten så koster det litt på grunn av all reisingen, men som nybegynner er et par gode sko det eneste du trenger å investere i. Racket får du låne av oss.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: Om du har lyst til å møte denne gjengen og bli med på badminton, så er det bare å møte opp på et nybegynnerkurs. 

Populær trener
Katja Ellingsen (9) beveger seg i lynraskt tempo på banen og treffer fjærballen med elegant presisjon. Hun begynte å spille allerede som seksåring.

– Jeg begynte fordi min mor og far og storesøster spilte badminton, sier Katja andpusten og tar en liten pause. 

– Det er litt vanskelig til å begynne med, avslører hun.

– Men etter en stund blir det lett. Det er kjempegøy og jeg har fått masse nye venner. Vi har også en kjempegod trener i Javier, sier niåringen og peker på en ung spanjol som instruerer de yngste i serve.

Javier Bish har vært trener siden 2013 og har selv vært aktiv spiller på høyt nivå. Han ble hentet til klubben på grunn av manglende trenerressurser.

– I fotballmiljøet har du mange foreldre som har et forhold til fotball og som gjerne trener, men her er det vanskelig å få tak i gode trenerressurser, forklarer Berent. Javier trener både elitespillerne og nybegynnere og er tydeligvis populær blant barna.

– Vi er blitt ganske god i engelsk også, bryter Katja inn før hun løper ut på banen igjen.

Badminton utviklet seg fra racketspillet «poona» som britiske offiserer stasjonert i India tok med seg hjem til England. Spillet fant sin nåværende form på hertugen av Beauforts herskapelig gods ved navn Badminton House i England på 1870-tallet. Ettersom spillet ikke hadde noe engelsk navn ble det kjent som «det spillet man spiller på Badminton».